Søreuropeiske pensjonister

Jeg er tilbake i Porto og når jeg på mandag kveld fløy inn over den lysende byen, kilte det i magen. Siden jeg fløy med et fly som sikkert var 30 år gammelt, slo tanken meg at det kunne styrte. Jeg tenkte at det ikke var den verste tiden å styrte på. I såfall kom jeg til å dø lykkelig. Men jeg var selvfølgelig også mer en fornøyd når flyet landet trygt fem minutter senere. Jeg tok opp telefonen, ringte til min kjære nabo, Lieke, og brakte videre gledesbudskapet om at jeg var tilbake, før jeg smilte hele den lange metroturen hjem til Campanha.

For tiden er det varmt i Porto. I helgen, mens jeg forsatt var i Oslo skal det ha vært 25 grader og strandvær, mens det igår var 18 grader, som jo fortsatt er varmt sammenlignet med Norge. Jeg bestemte meg for at det i allefall ikke var innevær, så etter skolen, drog jeg til en park som ligger ved metrostoppet Marques. Under de høye trærne satt gamle menn og spilte kort, mens konene, satt på benkene og snakket. Jeg skulle ønske jeg viste om hva.  Jeg gikk en tur til bakeren, kjøpte meg en bolle og slo meg ned på en benk ved siden av en gammel dame med skaut og rynker. For tiden driver jeg å broderer i ett av fagene på skolen, så jeg drog frem broderiet mitt og følte meg gammel. Jeg skled rett in i folkemengden og jeg er sikker på at jeg fikk noen blikk fylt med respekt fra de eldste kvinnene. Jeg rett og slett digger "henge-i-parken"mentaliteten. Jeg tenker på alle de gamle i Norge som sitter på gamlehjem rundtomkringforbi og ikke aner hva de går glipp av. Jeg skulle gjerne likt å bli gammel i dette landet. På bildet under kan du se parken ved Marques og så kan du jo selv se for deg meg med broderiet på en benk omringet av portugisiske pensjonister. Herlig.