Late dager uten surfing

Det som skulle bli den største surfehelgen i Porto så langt, ble i stedet helgen for å pleie vrengte tær, eller hva en det nå er. For å gjøre en lang historie kort, så klarte jeg på torsdagens surfetime å skade meg. Jeg kjente det ikke med en gang, men når kvelden nærmet seg klarte jeg nesten ikke å stå på den høyre foten min og bestemte meg for at jeg sikkert hadde vridd en tå. Jeg har hørt at det ikke hjelper å gå til legen dersom det skjer noe med tærne( sett at de ikke faller av), så jeg forholdt meg rolig og fikk låne teip for å teipe den skadede tåen sammen men nabotåen. I dag har jeg allerede følt meg bedre, så ingen grunn til panikk, selvom det var jævlig kjipt å ligge på stranden og se på alle surferne som koste seg i de hvite skummende bølgene.

Jeg innser vel kanskje at jeg ikke bør klage. Å ligge på stranden i seg selv er ikke så verst. Idag har det vært skikkelig varmt og vi har benyttet anledningen til å slikke sol. I alle fall en stund, før jeg ble rastløs og klarte å få med meg Lieke på en spasertur i stedet for. Stranden vi var på idag ligger i Matisinhos, en bydel i Porto, stort sett bebygget med høyhus. Stranden I Matisinhos ligger rett ved siden av den fancye bydelen Foz, som jeg tror jeg skal ha nevnt tidligere i bloggen her en gang. Mange folk går fra Foz til Matisinhos og spesielt dersom det er helg og sol og ikke minst varmt. Gangveien mellom Foz og Matisinhos er et mål i seg selv. Den er bygget så å si på de steinete strendene og en merker ingenting til bilveien som durer bare noen titalls meter over gangveien. Langsmed gangveien finner en caféer og restauranter, hvor en kan sitte å høre bølgene slå, mens tiden snegler seg avgårde. Idag spiste vi toasts og drakk kullsyrevann på nettopp en slik café. Jeg glømte ut alt som kan kalles skole og følte at jeg var på ferie. Aaaah livet. Nå noen bilder.

Dette kunstverket/fiskenettet er Matisinhos kjent for. Fint eller? Det synes jeg. Høyhus i bakgrunnen.

Meg på stranden.

Toast og kullsyrevann og havet