Porto versågod

Siden jeg befinner meg på andre siden av jorden( føles det som) kjenner jeg en viss plikt til å holde mine landsmenn oppdatert på hva som skjer. Sist gang jeg skrev noe på mitt andre rom var jeg i Kualalumpur, som kanskje kan sies å være nærmere andre siden av jorden enn hvor jeg er nå, men likevel føles det som om jeg er lengre borte nå enn jeg var da. Jeg er i Porto. Hele forskjellen ligger i at jeg for første gang i mitt liv har bosatt meg et sted uten å kjenne en sjel, uten å ha sett byen på annet en et bilde, uten å kunne portugisisk. Du aner ikke hvor usikker jeg var på å dra hit i høst. Jeg som til og med syntes det var litt skummelt den gang jeg flyttet fem timer nord for Stavanger og kjente i alle fall 10 andre som pakket sekkene sine og tok kystbussen samtidig som meg. Sært!

Hva viste vel jeg? Kanskje kom jeg ikke til å treffe noen interessante mennesker, kanskje kom jeg til å savne venner og leilighet og tryggheten. Etter utallige konfrontasjoner med meg selv, kom jeg fram til at dersom jeg aldri dro - kom jeg alltid til å lure. Så her er jeg! I et et realtivt trivelig 17 kvadratmeter stort rom, med bad, seng, kjøkken, pult et steinkast unna en av Portos mange metrostasjoner: Campanha. Og mens jeg husker det. dersom du tror at du klarer å uttale stasjonens navn riktig, så kan du bare glemme det. Jeg tror Portugisisk må være Europas vanskeligste språk å uttale. Et fantastisk fint språk, men vanskelig å lære - jeg har ikke kommet lengre enn å prøve meg på ett par ord.

Kort oppsummert er portugisere vennlige folk som gjerne tar deg med på omvisning av byen og forklarer deg byens historie og så elsker de å spise middag på kjøpesentre( tro meg, jeg må ha vært på alle byens kjøpesentre i løpet av den første uken). Ellers liker portugisere å feste ute på gaten. De går inn i baren, kjøper seg en øl og stiller seg ute på gaten sammen med alle de andre portugiserne. Det er imidlertid greit siden været her tilsvarer bergensk maivær. De portugisiske yogainnstruktørene( jada, jeg har begynt på yoga) bruker seler i undervisningen slik at du må klarte opp langs veggen før du sakte senker hodet mot gulvet og strekker benene opp mot taket for å henge der som en flaggermus. Det er heller ikke uvanlig at yogainnstruktøren da bruker annledningen til å stille seg selv på hodet ved siden av eleven og så bedriver vi yoga slik. Høres kanskje rart ut, men slik er portugisiske yogainnstruktører. Og så vet jeg også at portugisere liker å feire karneval og her er det ingen tvil om hvilken dato karnevallet egentlig skal holdes. En sier for eksempel ikke at karnevallet er i februar eller mars en gang. Neida. Karnevallet er neste helg, så vet du det. I grove trekk er det det jeg vet om portugisere så langt. Jeg har også lært litt om Hollandsk kultur siden jeg har vært litt med to Hollandske jenter. Jeg har foreksempel lært at i Holland feirer de ikke santa claus, men santa clas, men at forskjellen ikke er så stor bare at santa clas har en svart slave og at gavene legges i skor i stedet for under juletrær. Men jeg tror jeg skal fortelle deg mer om Hollenderne, Porto, de andre erasmus-studentene og skolen min en annen dag. For i morgen skal vi på Ikea, kjøpe håndklær, spise kjøttboller og jeg trenger å sove litt før den tid ;)

Men før jeg avslutter helt så vil jeg bare si at jeg tenker på dere og jeg håper at alle har det bra, hvor enn dere skulle befinne dere. Hilsen globetrottaren i Porto