Mannen fra flyet

På flyet på vei ned til Porto ble jeg sittende ved siden av Daniel Peddle som skulle vise seg å bli min første venn i Porto. Dan( som han liker å bli kalt) hadde flyttet dit som meg, uten å kjenne en sjel. Nå jobbet han som dataprogrammerer for fjerde året på rad og hadde ikke tenkt å flytte tilbake til hjemlandet, England, med det første. På en måte kan jeg vel kanskje si at Dan plantet litt håp i meg. For ja, jeg var vel kanskje på randen av nervøst sammenbrudd der og da. Kunne han flytte til en by uten å kjenne noen, så kunne jeg.

I går var vi, Ivonne og jeg, hjemme hos Dan og flippet pannekaker sammen med noen av hans venner. Dan bor langs elven i verdens fineste leilighet. Han har utsikt mot alle Portos portvin-bryggerier og turistenes favorittsted "cais de ribeira", samt den fantastisk fine broen som du kan se øverst på siden. På bildet under står Dan( med ulvemaske) og en kompis av han i stuen.

Etter pannekakene ble jeg med i portugisisk bursdagsfeiring på en av portos mange restauranter, vi spiste svinestek, poteter og grønnsaker i en fantastisk god saus og drakk portugisisk vin i alle varianter til vertskapet begynte å spille klinemusikk for å få oss til å gå. Det funket.

Det slår meg hvor lett det er å bli kjent med nye mennesker når en reiser alene i ett søreuropeisk land. Hvor ofte blir en invitert i bursdagsselskap til folk en ikke kjenner i Norge. Ikke så veldig ofte. Til nå har jeg ikke angret ett sekund på at jeg drog hit og det er en god start.