Portugisisk døgnrytme

Jeg jobber hardt med å innta portugisisk døgnrytme for tiden. Jeg har allerede nevnt at det ikke er unormalt at undervisningen på skolen først begynner 40 minutter etter at den skal og nå tror jeg at jeg hvet hvorfor portugisere aldri klarer å våkne opp i tide. Hovedgrunnen til at portugisere aldri klarer å stå opp i tide er fordi de ikke klarer å legge seg. Et ikke så altfor ukjent fenomen blandt norske studenter i Norge heller. Hele forskjellen ligger i at i Portugal så stenger barene klokken 06.00 om morgene, om ikke senere. Gjestene bestemmer åpningstiden og ingen kastes ut. De går først når de selv vill, og når stedet er tømt for mennesker kan baren stenges.

Mens vi i Norge spiser middag i femtiden, spiser portugiserne middag i ellevetiden. Igår var vi innvitert til vår polske utvekslingsstudentvenn, Aleq, som ikke har hatt vanskelig for å innta Portugisisk døgnrytme. Vi spiste lasagne klokken elleven/halvtolv. Etterpå ble jeg med Dan( han som jeg traff på flyet) til et område som heter Foz, en bydel av Porto som ligger ved havet. For å komme dit måtte vi gå et stykke og sånn i halv to-tiden gikk vi forbi en isbar. Vi stoppet for å spise dessert, så klokken to satt vi å spiste sjokoladeis og drakk kaffi. I halvtretiden( når utestedene i Norge er på vei til å stenge) ankom vi utestedet og når vi gikk hjem klokken seks var dansegulvet fortsatt fylt med danseglade portugisere.

Du skal så absolutt ikke se bortifra at jeg på mandag kommer 40 minutter for seint til timen, akkurat i tide til å slå følge med 30 andre døgnville portugisere.

Under: Ame. Den tyske DJen som spilte på utestedet i Foz.

17 kvadrat

Den nye hverdagen som inneholder skole har slått meg helt ut, klokken er halv ti og jeg er så trøtt at jeg såvidt klarer å bruke muskler i mage og rygg til å sitte oppreist. Jeg kom imidlertid på at jeg ikke har vist dere hvordan jeg bor enda, så jeg tenkte jeg skulle vise deg min kåk før jeg sovner. Dette er mine 17 kvadrat.

Her sitter jeg nå



Min seng. Litt hard, men funker helt ok.



Kjøkken sett fra sengen .

Ha en fin uke alle sammen!!

Mannen fra flyet

På flyet på vei ned til Porto ble jeg sittende ved siden av Daniel Peddle som skulle vise seg å bli min første venn i Porto. Dan( som han liker å bli kalt) hadde flyttet dit som meg, uten å kjenne en sjel. Nå jobbet han som dataprogrammerer for fjerde året på rad og hadde ikke tenkt å flytte tilbake til hjemlandet, England, med det første. På en måte kan jeg vel kanskje si at Dan plantet litt håp i meg. For ja, jeg var vel kanskje på randen av nervøst sammenbrudd der og da. Kunne han flytte til en by uten å kjenne noen, så kunne jeg.

I går var vi, Ivonne og jeg, hjemme hos Dan og flippet pannekaker sammen med noen av hans venner. Dan bor langs elven i verdens fineste leilighet. Han har utsikt mot alle Portos portvin-bryggerier og turistenes favorittsted "cais de ribeira", samt den fantastisk fine broen som du kan se øverst på siden. På bildet under står Dan( med ulvemaske) og en kompis av han i stuen.

Etter pannekakene ble jeg med i portugisisk bursdagsfeiring på en av portos mange restauranter, vi spiste svinestek, poteter og grønnsaker i en fantastisk god saus og drakk portugisisk vin i alle varianter til vertskapet begynte å spille klinemusikk for å få oss til å gå. Det funket.

Det slår meg hvor lett det er å bli kjent med nye mennesker når en reiser alene i ett søreuropeisk land. Hvor ofte blir en invitert i bursdagsselskap til folk en ikke kjenner i Norge. Ikke så veldig ofte. Til nå har jeg ikke angret ett sekund på at jeg drog hit og det er en god start.

Hverdag

Etter å ha brukt de to føste ukene i Porto til å bli kjent med byen og folkene som bor/studerer her, viste jeg at hverdagen måtte kommer før eller senere. Hverdagen kom i går. Vi ladet opp med å drikke noen glass øl på studentenes, alltid stappfulle, hovedkvarter kvelden i forveien. Passe trøtt og passe opplagt stilte jeg og Aleq( også utvekslingsstudent) opp i klasserommet på slaget 11 når timen skulle begynne. Læreren var der også, men forutenom han, var vi de eneste. Selve undervisningen begynte først 40 minutt senere da de andre elvene kom slentrende. (Du trodde kanskje at tidsbegrepet i Norge og i Portugal var det samme ja..). Etter en halvtime med portugisisk undervisning som vi ikke forstod noe av var undervisningen over, de andre studentene gikk og vi fikk en oppsummering av timen på engelsk. Kan vel kanskje ikke si at jeg var så veldig imponert etter første time. Ser ut som om språket er hovedproblemet når en drar på utveksling til land der de snakker dårlig engelsk. Vi kom så vidt igang med praktisk arbeid idag og det virker mer lovende. Vi skal lage en slik en, eller i alle fall noe tilsvarende:



Faget heter toys and construction of toys og går ut på å studere lekenes historie, for så å produsere leker selv, ved hjelp av enkle materialer. Gleder meg!

Karneval

Jeg tenkte at det var på tide med en liten oppdatering fra meg i Porto til dere i Norge. Jeg tenkte først at jeg skulle gi dere en oppdatering fra den siste uken, men så slo det meg at den versjonen ville blitt litt vel langdryg, så jeg går for kortversjonen i stedet for. Slår til med høydepunktet. Ikke mindre en Portugisisk karnevalfeiring, som igrunn kan beskrives med ett ord: MAGISK. Karnevallet i Ovar( en halvtime fra Porto) er ett av de mest kjente karnevallene i Portugal. Vi fikk med oss både den store hovedparaden og høydepunktet( spør du meg) Noite Magica. Togturen til Noite Magica bestod i å bygge opp stemningen ved at hele toget sang portugisiske allsanger og ved å plukke opp nye festdeltakere hvert femte minutt. Idet toget annkom Ovar var toget så sprengfult av forventningsfulle mennesker i diverse kostymer at møtet med den friske februarluften føltes som en orgasme, eller om du vil, en adrenalineksplosjon.

Siden jeg er redd for at mine ord ikke skal kunne veie opp for den faktiske følelsen slår jeg til med noen bilder fra Noite Magica som vår venn Aleq har tatt med sitt superkamera.

Mine erasmusvenner

Deler av karnevalfesten

Aleq danser russisk

Familien minni mus

Stay tuned for flere eventyr fra Porto og ha
det fint så lenge!

Porto versågod

Siden jeg befinner meg på andre siden av jorden( føles det som) kjenner jeg en viss plikt til å holde mine landsmenn oppdatert på hva som skjer. Sist gang jeg skrev noe på mitt andre rom var jeg i Kualalumpur, som kanskje kan sies å være nærmere andre siden av jorden enn hvor jeg er nå, men likevel føles det som om jeg er lengre borte nå enn jeg var da. Jeg er i Porto. Hele forskjellen ligger i at jeg for første gang i mitt liv har bosatt meg et sted uten å kjenne en sjel, uten å ha sett byen på annet en et bilde, uten å kunne portugisisk. Du aner ikke hvor usikker jeg var på å dra hit i høst. Jeg som til og med syntes det var litt skummelt den gang jeg flyttet fem timer nord for Stavanger og kjente i alle fall 10 andre som pakket sekkene sine og tok kystbussen samtidig som meg. Sært!

Hva viste vel jeg? Kanskje kom jeg ikke til å treffe noen interessante mennesker, kanskje kom jeg til å savne venner og leilighet og tryggheten. Etter utallige konfrontasjoner med meg selv, kom jeg fram til at dersom jeg aldri dro - kom jeg alltid til å lure. Så her er jeg! I et et realtivt trivelig 17 kvadratmeter stort rom, med bad, seng, kjøkken, pult et steinkast unna en av Portos mange metrostasjoner: Campanha. Og mens jeg husker det. dersom du tror at du klarer å uttale stasjonens navn riktig, så kan du bare glemme det. Jeg tror Portugisisk må være Europas vanskeligste språk å uttale. Et fantastisk fint språk, men vanskelig å lære - jeg har ikke kommet lengre enn å prøve meg på ett par ord.

Kort oppsummert er portugisere vennlige folk som gjerne tar deg med på omvisning av byen og forklarer deg byens historie og så elsker de å spise middag på kjøpesentre( tro meg, jeg må ha vært på alle byens kjøpesentre i løpet av den første uken). Ellers liker portugisere å feste ute på gaten. De går inn i baren, kjøper seg en øl og stiller seg ute på gaten sammen med alle de andre portugiserne. Det er imidlertid greit siden været her tilsvarer bergensk maivær. De portugisiske yogainnstruktørene( jada, jeg har begynt på yoga) bruker seler i undervisningen slik at du må klarte opp langs veggen før du sakte senker hodet mot gulvet og strekker benene opp mot taket for å henge der som en flaggermus. Det er heller ikke uvanlig at yogainnstruktøren da bruker annledningen til å stille seg selv på hodet ved siden av eleven og så bedriver vi yoga slik. Høres kanskje rart ut, men slik er portugisiske yogainnstruktører. Og så vet jeg også at portugisere liker å feire karneval og her er det ingen tvil om hvilken dato karnevallet egentlig skal holdes. En sier for eksempel ikke at karnevallet er i februar eller mars en gang. Neida. Karnevallet er neste helg, så vet du det. I grove trekk er det det jeg vet om portugisere så langt. Jeg har også lært litt om Hollandsk kultur siden jeg har vært litt med to Hollandske jenter. Jeg har foreksempel lært at i Holland feirer de ikke santa claus, men santa clas, men at forskjellen ikke er så stor bare at santa clas har en svart slave og at gavene legges i skor i stedet for under juletrær. Men jeg tror jeg skal fortelle deg mer om Hollenderne, Porto, de andre erasmus-studentene og skolen min en annen dag. For i morgen skal vi på Ikea, kjøpe håndklær, spise kjøttboller og jeg trenger å sove litt før den tid ;)

Men før jeg avslutter helt så vil jeg bare si at jeg tenker på dere og jeg håper at alle har det bra, hvor enn dere skulle befinne dere. Hilsen globetrottaren i Porto