Mens jeg venter på vasken

Jeg er hjemme og det slår meg hvor lett jeg har for å kalle steder hjemme for tiden. Jeg er ikke hjemme i Stavanger, heller ikke i Bergen, men i Porto. Jeg er på rommet mitt og venter på vasken min, for her i huset nytter det ikke å sette på en maskin med klær, gå ut, for så å komme tilbake 5 timer senere. Her i huset må en hente klærne eksakt en time etter at en satte dem på. Eller en MÅ ikke, men en bør for ellers kan noen andre ta klærne og legge dem på gulvet eventuelt andre plasser. Så jeg venter, men det går fint for idag har så langt vært en bra dag. Det er sol over Campanha. Jeg har gjort ferdig litt skolearbeid, om en stund skal jeg møte Vasilikh for å gå på yoga, før vi skal på portugisisk aften med portvin og fadomusikk. Om du skulle lure på hva fadomusikk er, så kan jeg utvide horisontene dine ved å informere om at Fado er knyttet til det portugisiske ordet saudade som betyr å savne eller å lengte etter noe/noen og musikken er en blanding av afrikanske slaverytmer, portugisiske sjømenns tradisjonelle musikk og arabiske rytmer. Eksotisk eller hva?! Her i Portugal tror jeg at Amália er den mest kjente fadomusikeren gjennom tidene. En påstand som grunner i at denne kvinnen regjerer i enhver fado-seksjoner av de platebutikkene jeg har vært innom så langt i Porto. Og slik høres fadodronningen ut:



Jeg benytter også anledningen til å legge ut noen bilder fra helgens høydepunkt, sjokoladefestival i Obidos på søndag. Spør du meg er Obidos kanskje den mest sjarmerende byen i Portugal og jeg kan anbefale alle og enhver til å ta turen dit før eller siden.