La meg få begynne på en annen måte: Husker du hvor kjedelig det var å høvle på sløyden på ungdomsskolen? Følelsen av av høvlingen aldri tar slutt, at uansett hvor mye du høvler, så blir plankene skjeive. Og så hvet du hva skjeive planker betyr. Det betyr mer pussing med sandpapir. Det var derfor det tok så lang tid å lage noe på sløyden på ungdomsskolen. Det var også grunnen til at alle produkter en prøvde seg på, bare ble sånn middels fine. For alle dere som tenker på høvling i ny og ne, kan jeg informere om at det har skjedd en revolusjon på høvlemarkedet.
Jeg frykter at denne revolusjonen skjedde allerede før vi begynte på skolen og jeg må ærlig innrømme at det irriterer meg( i alle fall litt) at sløydlærerne opp gjennom tidene har snytt oss for å ta del i revolusjonen. Eller høvelmaskinrevolusjonen som du også kan kalle den. For ja, med en høvlemaskin blir alltid plankene beine og etterlater seg en overflate som ikke trenger å pusses. Kanskje du vil tenke litt annerledes på høvling idag enn du gjorde igår?! Sløyd er ikke hva det en gang var. Sløyd er ehm.. gøy. Ja. Kanskje jeg til og med skal bli møbelsnekrer. Jeg sier kanskje. Dersom jeg blir sløydlærer skal jeg i allefall kjøpe en høvelmaskin og da kan du komme på høvelterapi hos meg, for å snu traumene om evig høvling i barndommen til lekende lett moderne høvling idag.
HØVELTERAPI ER DEN BESTE TERAPIEN MOT HØVELTRAUMER.
Jeg syns det var litt gøy å høvle jeg, men høvlemaskin hørtes gøyere ut!
SvarSlett