Nei, det hadde ikke gjort meg noe om en superkjekk vampyr hadde sjekket meg opp..

I kveld har jeg vært på kino og sett en film som jeg helt sikkert aldri kunne funnet på å gå å se selv. Kveldens dejt var Åshild, som er en litt over gjennomsnittlig filminteressert kvinne med en filmsamling 100 ganger min egen. Med litt overtalelseskraft og en del lovord om at det var en bra film( siden hun selv hadde sett den en og en halv gang tidligere) klarte hun å få meg med på Twilight.

Filmet handlet om en gjeng vampyrer hvor han ene, Edward Cullen, spilt av Robert Pattinson forelsket seg i et menneske, Bella Swan, spilt av Kristen Stewart. Dette var mulig fordi Edward og hans slekt hadde sluttet å spise mennesker og heller gått over til å spise dyr. FLAKS for Bella!! Det som ikke var så flaks for Bella var at en annen vampyr, syntes Bella luktet helt fantastisk godt og for å si det slik så spiste han ikke bare dyr.. Det hele utartet seg til en ganske så spennende historie..

Uansett: hovedgrunnen til at jeg likte denne filmen så godt var at denne Edward Cullen er den vakreste vampyren jeg noen gang har sett. Totally different from the other guys(som Siri ville sagt det). Jeg er ganske sikkert på at jeg nå høres ut som en dust. Skal det liksom være hovedgrunnen?! Men ja. Han svingte seg rundt fra gren til gren, sprang opp de bratteste fjellene og de høyeste trærne, raskere enn vinden, med sin kjære på ryggen, fortsatt like kald og sjarmerende. Ikke litt sliten en gang. Synd vi ikke lever i en verden med vampyrer. Eller?

Om jeg noen gang hadde truffet på en kjekk vampyr skulle jeg spurt han følgende: Wanna cary me on your back to the top of that werry tall tree?? Og så skulle han svart: Sure my love!!