ALT eller ingenting

Det er mulig at jeg ikke har skrevet noe om koret jeg synger i her i bloggen tidligere. I såfall er dette å beklage, ettersom jeg faktisk synger i koret en gang i uken og det derfor er min største hobby for tiden. At jeg ikke har skrevet noe om min største hobby, er fra nå av å betrakte som historie.

Koret heter "Kor e tonen" og består av mange mennesker i sin beste alder som synger fra middels dårlig til middels bra, men hvor de fleste betrakter seg som flinke til å synge. (Noe som jo er bra, nettopp fordi mennesker som ikke tror at de kan synge heller ikke synger litt bra en gang.) "Kor e tonen" er en fin sammensetning av muntre( ja for det er vi) sangere som styres av Elin. Elin er ei liten dame, som ligner litt på en japansk tegneseriefigur, bare med helt lyst hår. Når jeg sier at hun ligner en japansk tegneseriefigur er dette SELVFØLGELIG ment i positiv forstand.

Når jeg begynte i koret ble jeg momentant plassert blandt sopranene( de som synger lysest). Elin mente at det kunne hun vite på grunn av at jeg snakket lyst. Jeg var veldig stolt av å være blandt sopranene i og med at jeg er jente, og hva er vel ikke mer jentete enn å synge lyst. Jeg har for eksempel betraktet søsteren til Bjørn Eidsvåg( som synger veldig mørkt) som litt sånn mannedame, dette, dømmende nok, bare på grunn av stemmen. Huff da, ikke fint tenkt, men sant.

Uansett, så må jeg innrømme at jeg blandt sopranene har hoppet over alle de lyseste tonene og idag skjedde det som måtte skje. Jeg skulle synge for Elin for at hun virkelig skulle plassere meg. Etterfulgt av noen mørke toner, noen lyse toner og litt synging frem og tilbake ble jeg "Nedgradert" fra å synge sopran til å synge Alt. Mannedamestemmen!! Det er verste er( sett i lys av kveldens øving), at jeg trives litt med det. Deilig å kunne synge alle tonene. Håper at dette ikke gjør meg til Søstera til Eidsvåg

Søstera til Eidsvåg: