Victor Jara

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme når mamma fortalte meg om Victor Jara. Det er lenge siden nå. Jeg var kanskje 8 år, men historien har brent seg fast i hukommelsen.

Victor Jara var en sosialistisk visesanger og en støttespiller for Chiles president Salvador Allende før han ble styrtet i 1973. Augusto Pinochet het lederen for den nye militære regjeringen. Når Pinochet tok over makten samlet chiles militære, Pinochets politiske motstandere på Santiagos nasjonalstadion. Her ble de etter tur henrettet og Victor Jara var en av dem. I og med at Victor Jara spilte og sang sosialistiske visesanger ble hans henrettelse sett på som et symbol på Pinochets militærkupp i Chile. Måten han ble henrettet på var ikke særlig human og det er kanskje derfor jeg husker det spesielt godt. Pinochets menn kappet først av han alle fingrene slik at han ikke skulle kunne spille sine viser lengre, før de drepte han.

Av og til blir jeg ikke bare litt overrasket over hva mennesket er i stand til å gjøre. Det som er bra er at de i forrige uke, tok mannen som drepte Victor Jara. Bedre sent enn aldri.

Visesangeren Cornelis Vreeswijk oversatte flere av Jaras sanger til svensk, mens Lillebjørn Nilsen og Hoola Bandoola Band laget viser om Jara. Jeg husker at mamma sang denne sangen for meg:

En god følelse

Nå skal jeg gå inn på kjøkkenet, sette alle grytene etter middagen inn i oppvaskmaskinen, gå tilbake til stuen, legge meg ned på sofaen og sette Damien Rice på høyt, fordi jeg er trøtt og fordi jeg er alene hjemme. HELE HELGEN!

Akkurat nå, akkurat her.

Jeg sitter akkurat nå i den grønne stolen som du ser på toppen av denne siden. Er den ikke fin? Forskjellen fra når jeg vanligvis sitter i denne stolen og nå, er at jeg nå har føttene i et fotbad. Det er ikke et hvilket som helst fotbad, det er mitt første fotbad noen sinne. Du kan også kalle det jomfrufotbadet.

Jeg var nettopp på butikken for å kjøpe fisk, da jeg gikk forbi apoteket hvor de annonserte med at de hadde fotbadprodukter til halv pris. Jeg som alltid har drømt om å ta fotbad, slo selvfølgelig til. Jeg følte på en måte at det var nå eller aldri( helt sikkert den følelsen apoteket vil at jeg skal føle). Dette var ikke så smart for lommebokens skyld, noe jeg velger å se bort i fra akkurat nå.

Å ta fotbad kan anbefales. Men husk å ta med mobilen til der hvor du sitter. Min ligger nemlig på kjøkkenet, noe som jeg vet fordi jeg akkurat fikk melding. Typisk.

På bildet kan du se en annen dame som tar fotbad. Det kan se ut som om hun også liker å fotbade.

Troll?

Jeg skal fortelle deg en historie. Hørte den av Silje( som jeg har gått i klasse med i noen år) igår. I mine ører er det kanskje den morsomte historien, fra virkeligheten, jeg noen gang har hørt. Med andre ord, anbefaler jeg deg å lese videre.

Silje har en venninne som har en kompis som er støttekontakt for en gutt med downs. Denne gutten klarer seg så bra at han bor i en egen leilighet, en eller annen plass i norges land. Vi velger å kalle støttekontakten for Pål og så velger vi å kalle gutten som han er støttekontakt for for Lars.

En dag ringte Lars til Pål. Han hørtes litt stressa ut og forklarte at det var et troll i leiligheten. Pål tok dette selvfølgelig ikke seriøst, men prøvde heller å roe ned Lars ved å si at det ikke finnes troll og at det måtte være noe han innbilte seg. Etter noen minutter tok Lars dette for å være god fisk, roet seg ned og guttene avsluttet telefonsamtalen.

Et par timer senere ringte Lars til Pål igjen og sa at han var helt sikker på at det var et troll i leiligheten og at Pål MÅTTE komme bort. Pål sa at han fikk gjøre det( etter mye frem og tilbake).

Når Pål kom bort til Lars, åpnet Lars stille døren. Lars visket at trollet var på badet og at han skulle vise han. De gikk sammen bort til badet. Lars vridde forsiktig om låsen og åpnet døren. Inne på badet stod en kortvokst mann med en innsamlingsbøsse.

Den kortvokste mannen med innsamlingsbøsse hadde tydeligvis ringt på feil dør til feil tid.

Og det var det. Jeg tror det gikk fint med den kortvokste mannen, selvom det må ha vært ganske så traumatisk å bli tatt til fange og å bli låst inne på et bad.

It´s easy... just put your lips together

Det er en fare for at du kommer til å få plystringa i denne sangen på hjernen. Så er du advart.

Peter, Bjørn og John - "young folks" til deg fra meg. Ha en fin dag!

Jumpology

På veggen. På soverommet mitt, har jeg et fotografi. Det ser slik ut:



Naturlig nok henger det på veggen min fordi jeg synes det er skikkelig skikkelig kult. Bildet er selvfølgelig ikke en original, men et postkort, kjøpt på Tate Modern, hvor også originalen henger.

Mannen på bildet heter Edward Steichen og bildet er hentet fra serien "Jump Photographs" av Phillippe Halsmann. Halsmann fant opp et nytt begrep om det å ta bilder av folk som hopper. Han kalte det for "Jumpology" og så gav han ut en hoppebildebok i 1959. Halsmann har sagt følgende om å ta bilder av hoppende mennesker:

"When you ask a person to jump, his attention is mostly directed toward the act of jumping and the mask falls so that the real person appears"( Wikipedia).

Dette synes jeg er fint. Dersom jeg noen gang skal komme opp med et begrep, skal det være i samme klasse som Halsmanns "Jumpology". Tipper at Halsmann var en kul fyr. Synd han er død ellers skulle jeg jammen meg sendt han et postkort og fortalt han det selv. Kanskje vi kunne blitt postkortvenner( om det er noe som heter det).

Jeg limer inn noen andre hoppebilder som du kan kose deg med. Og så må du, når du har tid, google Halsmann. Jeg tror du vil kjenne igjen ganske mange av bildene han har tatt ;)

Lesesallife( men snart helg!!)

Dette er Mira og Kristine. Vi går i samme klasse, og så sitter vi på samme bibliotek og leser på eksamen for tiden. Se hvor trivelig vi har det mens vi prøver å besvare eksamens-spørsmål om lesing, skriving og IKT. Første eksamen er på fredag og på søndag er det 17. mai. Jeg skal ta meg lesefri hele helgen og gleder meg noe helt sinnsykt fantastisk mye.

Koret mitt( innklusive meg selv) skal forresten synge på festplassen her i Bergen den 17., rundt om kring klokken 18.-19. Du er selvfølgelig velkommen. Jeg kan love deg et forrykende show. Om vi lever opp til dette, må du selvfølgelig være tilstede for å erfare ;)

Sees der da, i bunad eller andre festklær, med is i den ene hånden, flagg i den andre og selvfølgelig uten paraply fordi regn er uaktuelt. Det er mindre enn en uke igjen, noe som er veldig lite sammenlignet med en evighet( opplagt nok).

KaffiKari strikes again

Nå har det seg slik at jeg nok en måned har gått fra å være litt fattig til å være lutfattig student. Med mine 17 kroner på kontoen og 2 kroner i lommeboken har jeg såvidt penger til sukker på havregrøten.

Tidligere idag hadde jeg 23 kroner i lommeboken. Disse skulle jeg kjøpe kaffi på lesesalen for. Jeg drøyde det så lenge som mulig for å ha noe å se frem i mot. Når klokken ble 09.43 klarte jeg ikke å holde meg lengre.

Ute i kaffibaren stod KaffiKari( som jeg kaller henne) og jodlet. KaffiKari er beundringsverdig, alltid i godt humør og vi lo og koste oss mens jeg drog frem kronestykke for kronestykke. Kan skjønne at KaffiKari kan sette seg i inn i fattige studenters hverdag.

Jeg kjøpte meg den minste, kjipeste kaffien, satt på lokk og drakk en slurk nå og da, helt til den var kald.

Litt senere ble jeg med Lena( trivelig stavangerjente som studerer jus) ut for å kjøpe kaffi, fordi jeg var litt lei av å lese. Vi stod nok en gang å koste oss og snakket med KaffiKari. Jeg hadde lovet meg selv å ikke låne penger, siden jeg allerede hadde lånt 200 kroner av min samboer i forrige uke. Da jeg så de små 3-kroners sjokoladene, svalgte jeg imidlertid min stoltheten og spurte Lena om å få låne penger, noe som gikk fint. Da jeg skulle betale nektet KaffiKari å ta i mot pengene. KaffiKari strikes again. KaffiKari spanderer. Lena fikk også sjokolade. Snilt. Jeg skal selvfølgelig betale tilbake, enten KaffiKari vil eller ikke. Er ikke lenge før vi får lån nå.

Jeg tenkte jeg skulle spille litt Alanis Morissett for deg, couse everything´s gonna be fiii-iiine ;)

Mitt ambivalente forhold til kaffi..

I natt, når jeg egentlig var trøtt, men ikke fikk sove fordi jeg hadde drukket to kopper med kaffi for mye, redigerte jeg dette bildet på mobilen min.

DeLillos

Kivle, en mann fra kristiansand( som forøvrig skriver denne fine bloggen), lurte på om jeg ikke kunne skrive litt om DeLillos-konserten jeg var på for noen helger siden. Jeg tenkte jeg skulle gjøre akkurat det, fordi du Kivle og dere andre som leser denne bloggen, fortjener å høre om den.

Det hele begynte med at vi satt på skolen, jeg og noen andre. Vi snakket om en BigBang-konsert som han ene, Joakim, skulle gå på. Han prøvde ivrig på å få oss med, men i og med at BigBang hadde lagt konserten sin til en onsdag var stemningen litt lunken. Det var da jeg kom på at vi heller kunne dra på DeLillos-konsert. DeLillos, smarte som de er, hadde bestemt seg for å legge konserten til en lørdag og så må jeg jo i tillegg innrømme at jeg digger DeLillos.

En meget optimistisk gjeng, var på vei til Verftet her i Bergen, noen dager senere. Det første som møtte oss var en sykt lang kø? Har aldri stått i så lang kø for å komme meg inn på en konsert tidligere( med unntak av Hovefestivalen). Når vi endelig kom inn, stod det noen karer og spilte noen sanger som jeg aldri hadde hørt før. Jeg tenkte automatisk: oppvarmingsband. Det var det ikke, det var DeLillos som spilte sanger fra den nye platen sin. Publikummet stod lettere henslengt og klappet bare såvidt etter sangene.

Nå tenker du kanskje at dette må være den kjedeligste konserten noen sinne. Jeg skal innrømme at jeg var litt skuffa til å begynne med, men så begynte de å spille gamle sanger som jeg( og sikkert du) har hørt tusen ganger før. Joakim, som jeg stod med, og jeg fikk det plutselig utrolig gøy. Vi sang med på sangene og klappet skikkelig masse. Jeg kan også erindre at jeg satt på skuldrene til Joakim og laget rytmiske bevegelser med armene. Det var en opplevelse og jeg er fortsatt like glad i DeLillos. I sommer skal de spille på rogafest og jeg skal selvfølgelig dit, og du, du er hjertelig velkommen til å være med.

Jeg tenkte jeg skulle spille nok en DeLillossang for deg og endte opp med denne. Legg merke til introen til NRK. Skikkelig bra spør du meg.

Hälgen måste ta slut

Jeg er skikkelig lei av dette faget som jeg driver å leser på for tiden. Lese og skrivekunnskap heter det og består stort sett av repetisjon. Det vi ikke har lært før, er for det meste selvsagt info, som en kan tenke seg til, uten å måtte lese 1500 sider om det. Det verste er, at jeg bare såvidt er igang med lesingen. Har aldri hatt mindre motivasjon for et fag.

Igår ringte Mari for å spør meg om jeg ville være med på skolen idag. Hadde hun spurt meg om å bli med ut, hadde jeg slått til med det samme. Jeg innser at jeg må ta meg sammen. Hälgen måste ta slut.

Dragen

Jeg har en drage som for øyblikket står i skapet. Av og til, og kanskje spesielt i det siste har jeg kjent på dragflyvningslysten. Utenfor Stavanger, på strendene, er det ofte bra å fly og i sommer har jeg tenkt å gjøre akkurat det. Jeg legger ut noen bilder fra den dagen jeg og Karen kjøpte drager, sommeren 2007.

Paper Planes

Folk har snakket om Slumdog Millionaire i evigheter. Føles som om den har gått på kino i ett år eller to, noe den selvfølgelig ikke har. Kanskje er 4-5 måneder mer korrekt.. Det var uansett nokså overraskende at kinosalen i kveld, var like full som om filmen skulle gått i to uker. Slumdog Millionaire var etter min mening dritbra( om jeg får bruke et ekte, noe utslitt, stavangeruttrykk). Jeg har ikke tenkt å gi deg handlingsreferat fra filmen, da du mest sannsynlig har sett den selv( håper jeg, for din del). Jeg vil heller servere deg filmens soundtrack - Paper Planes av M.I.A.



P.S. Håper forøvrig at du får en fin helg ;)