Fattig

Idag, i butikken, skjedde det uungåelige. Jeg har i lengre tid( det vil si ca. en uke) bare gått å ventet på det. Det skjer igrunn hver måned når jeg tenker meg om, men det kommer alltid like overraskende på meg. Du som leser dette tenker kanskje at jeg mener mensen, noe som ikke er så alt for langt fra sannheten i og med at det og er litt kjedelig.

Det jeg egentlig sikter til er selvfølgelig at pengene på kontoen er borte. Siden jeg er dårlig på å holde styr på økonomien min, ved å ikke gå inn på kontoen min for å sjekke hvor mye penger jeg har med jevne mellomrom, ender jeg som vanlig opp med å finne ut at jeg er fattig "the hard way"; nemlig i det jeg skal betale forran en lang kø på Rema 1000. (puster ut. Lang setning)

Heldigvis har jeg noen hundrelapper på sparekontoen, så frem til neste lån kommer jeg til å måtte bruke skikkelig lite penger for å overleve. Dette vil blant annet si at dagens potensielle kjøttsuppe har blitt nedgradert til grønnsakssuppe og at neste helgs potensielle tur på byen har blitt nedgradert til å drikke te hjemme. Det vil si, med mindre mirakler skjer. Kan jo alltids håpe på at noen rikinger har mistet en tusenlapp på gaten eller at jeg vinner et lotteri jeg ikke viste at jeg var med i..

Her følger en definisjon på fattigdom hentet fra Wikipedia. Er du fattig?

Fattigdom er: Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted

Får jag fölga med?

I kveld spiller Parken i Oslo. Jeg bare digger Parken og håper at de kommer til Bergen neste gang, slik at jeg har råd til å se dem!

En ung følelse

Folk på min alder snakker ofte om hvor gamle de føler seg. Idag føler jeg meg ung. Det er en god følelse. Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg skal slutte å føle meg gammel. Jeg er sikker på at det bare vil få meg til å virke eldre.

Her er noen generelle tips fra Baz Lurham om hvordan en ellers bør leve livet. Jeg synes denne mannen har noen gode poeng. Enjoy!!

Den danske uken

Den siste uken har jeg vært i Danmark og hygget meg med andre norskstudenter. Vi har bodd på luksushotell og så har jeg bodd litt hos Hege og Anders( +Mio) og så har vi sett København og noen museer og noen danske forelesere og noen danske filmer. Selvom jeg bare forstod hva de sa på den ene filmen. Uansett har det vært fint og jeg tror at jeg blir nødt til å dra tilbake til københavn en gang. For jeg føler at det var mer å se enn det jeg så. Kjenner du følelsen?

Her kommer foresten en liten liste over ting jeg gjorde i Danmark som var typisk danske:

1. Spiste rød pølse.
2. Drakk øl.
3. Snakket dansk( prøvde i alle fall).

Jeg innser at listen er litt kort og dårlig. Kanskje jeg kan suplere den en annen dag.

Når jeg var hos Hege og Anders snakket jeg om det klassiske "Ut i vår hage"-innslaget om det danske språket til dem, men så fant jeg aldri ut hvordan jeg skulle laste det ned. At jeg ikke kom på Youtube er en skam. Her er innslaget. Specially for you Hege og Anders:

Helgen som forsvant

Denne helgen har gått så fort at jeg knapt har rukket å stoppe opp, sitte ned, ja nesten puste. I morgen reiser jeg til København, så det ser ikke ut til at denne fluktige tiden skal stoppe med det første. Det er rart hvordan den tiden som går fort ofte er den beste.. ikke at det er et ukjent fenomen. Jeg har klart å presse inn cafétur, svømming, film, skitur, middager og diverse småærend.

Før jeg pakker resten av kofferten, stiller vekkerklokken og legger hodet på puten, merker jeg at jeg trengte å stoppe opp. Her er noen bilder fra dagens hendelse: skituren i det perfekte været, uten bakrus( for en søndags skyld). Kan det bli bedre?:

Det snør i Bergen

Jeg har de siste ukene fantasert om å dra til fjellet for å gå på ski, men av ulike grunner har det ikke blitt noe av. Idag skjedde det imidlertid noe bra. Snøen kom til Bergen. Jeg har gjort litt research og i følge BT( som du finner link til her) skal det snø hele 10 cm i kveld og ikke nok med det.. Det skal snø hele helgen i tillegg.

Roar Inge Hansen fra Storm Weather Center konstanterer at snødybden vil nå hele 25 cm. Ja du leste rett!! 25 cm!! Jeg blir strengt tatt nødt til å finne ut hvor det går ann å gå på ski i bergensområdet og komme meg dit så fort foreldrene mine har sendt skiene mine med kystbussen.

For dere som bor en plass der det ikke laver ned, så kan jeg imidlertid konstantere at jeg nå har funnet ut hvordan en lager kunstig snø. Jeg er litt usikker på hvorvidt den fungerer som uderlag for ski, meeen kanskje om du lager mye nok..



Innstruksene er hentet fra denne siden

Keramiksvanen

Jeg trenger å fortelle deg, i god gammel nattahistorie-stil, en aldri så liten quizhistorie før du går å legger deg. Den siste uken har nemlig Landmark annonsert en guiz, som skulle skje i kveld..

Alt begynte med at min gode venn Thomas hadde veldig lyst å gå på denne quizen og så spurte han meg om å bli med. Jeg var i utgangspunktet litt bitter for at jeg kom til å gå glipp av frustrerte fruer, som som regel er et must på tirsdagskvelden. Men så tenkte jeg at "hva betyr vel frustrerte fruer om hundre år", så jeg bestemte meg for å bli med likevel.

Da vi kom til Landmark var rommet fylt til randen med quizintelligente hoder og jeg må innrømme at jeg var litt redd for de såkalte "quizlagenesomreiserrundtpåallequizerogvinner fordidebrukerrestenavtidensinpååpuggeuviktigedetaljeromaltmulig". Dette er bare fordi jeg simpelthendt hater å tape. Meeen fordelen med å være et quizlag( i vårt tilfelle -duo) er jo at man finner opp et navn på laget, som selvfølgelig ikke sier noe om hva en egentlig heter. Smart. Vårt navn ble: keramiksvanene. Navnet syntes vi passet ganske bra på Landmark, siden det er så mange kunst-/moteintresserte mennesker som henger der og sikkert synes keramiksvaner er kule og kitchie.

Ved spørsmålenes ende syntes vi igrunn at vi hadde gjort det ganske bra og vi ventet villig på resultatene mens vi gumlet popcorn og saltstenger, og sang litt med på bakgrunnsmusikken. Etter langt om lenge og lengre enn langt( for å skape litt eventyrfeeling) kom resultatene og stemningen var til å ta og føle på. Den kule Landmarkfyren begynte på bunnen av resultatlisten og ut av høytalerne kom bl.a. følgende ord "..på siste plass KERAMIKSVANENE". Her er hva jeg tenkte( litt barnslig, men sant):

1. Oi, shit. Det er jo oss. Jaja, det er jo bare å late som om jeg ikke vet hvem det er og riste medlidende på hodet. For et dustete navn.

2. Nei, hva sier du?! Trøstepremie?? En tolvpakke med vinglass ja? Diskret. Jaja, Thomas får gå å hente.

3. Ånei. Thomas går på krykker. Så jeg MÅ hente trøstepremien. Typisk at jeg måtte ta på meg den mest fargesprakende genseren jeg kunne finne akkurat idag.

Påvei hjem, borte fra alle de quizintelligente menneskene lo vi lenge og vel og så innså jeg at jeg må bli flinkere til å tape. Og når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg skal fortsette å gå på quiz på Landmark, for her taper du ikke bare litt, du må stå forran 100-vis av andre mennesker og ta imot premie. Taping med stil kan en også kalle det.