KL

Jeg er i Asia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. På flyet bort hit kom jeg til å tenke på at jeg kom til å gå glipp av den eneste julen med snø i Stavanger så langt, som jeg kan huske. Jeg skrudde på en film på den lille skjermen forran meg, men den hadde dårlig lyd, så jeg gikk raskt over til et språkopplæringsprogram, siden jeg ikke hørte noe av filmen uansett. Etter ti minutter sovnet jeg og våknet opp 13 timer senere. Det var varmt ute og snøen i Stavanger var så å si glemt. Joda, jeg skal ærlig innrømme at eg jeg savnet snøen en smule på selveste julaften. Men jeg sier deg: bare en smule. Varme er fint!!



Kuala Lumpur er en utrolig bra by for mange ting( i tillegg til varme) som: Vennlige mennesker, Masse god billig mat, Chinatown, men sine mange perlebutikker. Billige frisører. Fiskespa. I tillegg til alt annet som storbyer generelt har å by på. Stikkord: Shoppingsentre.



På våre daglige byvandringer har jeg fått øynene opp for noen asiatiske kunstnere som for eksempel Elefantmannen, Yusof Gajah, etablert i KL. Mannen som aller helst maler naivistiske elefanter og som derfor fikk kallenavnet Gajah som betyr, joda du gjettet rett: elefant. Sjarmerende ikke sant. Mannen er vist nok ganske kjent, noe som til nå har gått meg hus forbi. Dette tiltross for at mannen skal ha vært i Tromsø en gang. Gajah har malt hele alfabetet, eller elephabetet som han kaller det, med elefanter. Jeg skulle ønske at jeg ble introdusert til alfabetet med elefanter en gang i tiden. På den andre siden kan jeg kanskje forstå hvorfor det ikke skjedde. La meg få introdusere noen skikkelige elefantbokstaver:



Fint!

Stjernene og hjernen til Knut Jørgen. Den luringen.

Viste du at nå på tirsdag i 1o-11 tiden på kvelden, dersom du ser opp på himmelen og dersom det er klart og kanskje spesielt dersom du befinner deg en annen plass enn i byen. Et sted som i skogen, sett at trærne ikke er for høye, eller på fjellet eller på landet eller i ørkenen. Ja, da vil du kunne se en meteorstorm. Kanskje du vil kunne se 1500 stjerneskudd i løpet av en time. Meteorstormen skyldes at jorden farer gjennom et støvbånd, som en komet har etterlatt seg i verdensrommet. Dersom du tror på at for hvert stjerneskudd som faller, kan du ønske deg noe, som vil gå i oppfyllelse, så anbefaler jeg deg å ha tenkt ut ønsker på forhånd. Kanskje en liste er tingen?! 1500 ønsker på en time utgjør nemlig 25 ønsker i minuttet. Jeg sliter selv med å komme på tre ønsker på kommando og disse blir som regel veldig spesifikke og litt vanskelige å kontrollere om virkelig skjer i etterkant.

Jeg synes det er facsinerende at mennesket har lært seg å vite når en meteorstorm skal inntreffe. At en kan regne på og være sikkert på at om så og så lenge, så skjer det. En storm av stjerner, som kommer til å vare i en time og hvor ca 1500 stjerner kommer til å falle. Menneskehjernen. Ett mysterium. Og kanskje spesielt Knut Jørgen Røed Ødegaard sin hjerne. Den luringen. En nerd av dimensjoner.

Terapi mot traumer

Hei der! Har du tenk på alle mulighetene en høvelmaskin gir? Ikke det nei.

La meg få begynne på en annen måte: Husker du hvor kjedelig det var å høvle på sløyden på ungdomsskolen? Følelsen av av høvlingen aldri tar slutt, at uansett hvor mye du høvler, så blir plankene skjeive. Og så hvet du hva skjeive planker betyr. Det betyr mer pussing med sandpapir. Det var derfor det tok så lang tid å lage noe på sløyden på ungdomsskolen. Det var også grunnen til at alle produkter en prøvde seg på, bare ble sånn middels fine. For alle dere som tenker på høvling i ny og ne, kan jeg informere om at det har skjedd en revolusjon på høvlemarkedet.

Jeg frykter at denne revolusjonen skjedde allerede før vi begynte på skolen og jeg må ærlig innrømme at det irriterer meg( i alle fall litt) at sløydlærerne opp gjennom tidene har snytt oss for å ta del i revolusjonen. Eller høvelmaskinrevolusjonen som du også kan kalle den. For ja, med en høvlemaskin blir alltid plankene beine og etterlater seg en overflate som ikke trenger å pusses. Kanskje du vil tenke litt annerledes på høvling idag enn du gjorde igår?! Sløyd er ikke hva det en gang var. Sløyd er ehm.. gøy. Ja. Kanskje jeg til og med skal bli møbelsnekrer. Jeg sier kanskje. Dersom jeg blir sløydlærer skal jeg i allefall kjøpe en høvelmaskin og da kan du komme på høvelterapi hos meg, for å snu traumene om evig høvling i barndommen til lekende lett moderne høvling idag.



HØVELTERAPI ER DEN BESTE TERAPIEN MOT HØVELTRAUMER.

Kristine, Portugisisk, kor og Eikaas

Kristine er i byen og for dere som nå lurer på hvem Kristine er, så kan jeg informere om at hun er en av mine beste venninner fra Hundvåg. Dersom du skulle treffe på henne på gaten er hun lett gjennkjennelig på grunn av håret. Hun har nemlig krøller og ikke bare litt. Meg og Kristine har gått utallige fjellturer sammen og skal feire 10 års jubileum for fjellturene våre neste år. (Ja vi begynner å bli gamle). Vi har også reist i mellomamerika sammen + til min favorittby, NY. Dette bildet er mitt personlige favorittbilde av Kristine:


Se på godjenta. Hun må jo være verdens kuleste ingenør. Ja for hun er ingenør. Ferdigutdannet og greier. Jeg er like stolt som om hun skulle vært min egen datter.

Siden Kristine var i byen måtte vi ta en tur ut og Larsen arrangerte vors. Høydepunktet var at jeg ble kjent med en potugiser, som skal introdusere meg for de andre portugiserne som bor i Bergen( slik jeg forstod det, i alt 12). Min plan er at de skal lære meg portugisisk. Jeg skal nemlig på utveksling til Portugal til våren og portugiseren jeg traff i går kunne informere meg om at portugisere ikke liker å snakke engelsk.

Etter Kristine, Larsen og Portugiseren tok jeg turen til koret mitt, som hadde korfest. Vi drakk rom og ringte til dirigenten vår, Elin, som vi sang Ave Maria til. Jeg har ikke hørt Elin sin personlige mening, men det aner meg at Elin ikke var veldig fornøyd med den musikalske kvaliteten, selvom festfremføringer har høy underholdningsverdi i seg selv, sett at en er klar for den slags. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at jeg elsker koret mitt, men det skader ikke å gjøre det igjen: JEG ELSKER KORET MITT. Jeg vet at dette automatisk gjør meg til nerd, men det gjør ikke noe. Det eneste kjipe med at jeg skal til Portugal er at jeg må ta permisjon fra koret.

Vi har forresten også vært på utstilling i dag, jeg og Kristine. Kunstneren var Eikaas. Jeg viste lite og ingenting om Eikaas fra før, forutenom at kunstlæreren annbefalte hans utstilling. Jeg ble imidlertid veldig imponert. Mannen er flink. Garrantert noe jeg kunne tenkt å hatt på veggen over den grønne sofaen. Her har du en liten smakebit:


Dette er et selvportrett og slipset han har på seg går ofte igjen i hans grafikk. Kul ikke sant?

Jazza, The Dog.

Nytt fra Torgallmenningen er at jeg nesten ikke er på torgallmenningen for tiden, men på Landås, på skolen. Nytt fra forrige år er at jeg nå går på kunst og håndtverk og ikke norsk. Så i stedet for å lese lange tunge verk av Vesaas, Kielland, Ibsen o.l., lager vi kunst eller om du vil "kunst". Jeg tenkte i utgangspunktet at det skulle bli avslappende å ikke lese så mye, men jeg lover dere: Kunst og håndtverk krever virkelig heltidsstudering. De siste to ukene har vi holdt på med grafikk. Wikipedia sier dette om grafikk:

Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.

For å være helt ærlig var jeg skikkelig dritlei av grafikk sist uke. Vi skar ut mønster i linoplater. Linoplater er skikkelig harde å skjære i, så jeg endte opp med at kniven jeg brukte, glapp i hytt og gevær, som resulterte i små og store sår på fingrene. Etter mye strev til langt ut på kveldene, ble resultatet aldri bedre enn middels og når helgen kom var den svært etterlengtet.

Denne uken er det andre boller. Fri utfoldelse uten linoplater er mye kjekkere. Idag har jeg for eksempel laget Jazza. Jazza skulle egentlig fått et eget innlegg her i den grønne bloggen, fordi hun var en utrolig kul hund, som desverre døde i sommer. Bare 95 menneskeår gammel. På en måte laget jeg Jazza som en slags memorial-grafikk, noe jeg kaller det fordi jeg har sett litt for mye på LA-ink, hvor de lager memorial-tatoos nesten hele tiden. Uansett: Her kommer dagens grafikk:

Macarena

Jeg hadde store planer om legge meg for et halvt minutt siden. Det var før scotman( nattklubben i underetasjen) begynte å spille macarena. Jeg tenkte: dette må tas opp i bloggen. Det er så lenge siden jeg har hørt macarena og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg likte det eller ikke. På en side er det en helt forferdelig sang( i samme kategori som ketchup-sangen). På den andre siden: den aller beste sangen å danse fugledansen til. Ideelt sett da på disko på klubben i 5. klasse.

Det er sant. Stillhet er absolutt ikke er å forakte kl 01.00 natt til lørdag idet en har tenkt å legge seg, men macarena og nostalgi må garantert være den nest beste tingen. Livet altså. Der selv macarena kan få en til å smile.

Mitt første rom

Du har kanskje lurt på hvordan mitt første rom ser ut( siden bloggen heter Malins andre rom( tog du an?))?!

Jeg gjetter at du i utgangspunktet ikke lurte, før jeg nettopp spurte deg om du lurte, noe som gjorde at du begynte å lure litt likevel. Hadde det ikke kommet noe bilde nå, hadde du blitt litt skuffa. Har jeg rett? Selvfølgelig har jeg rett.

Faren er jo at du som leser denne bloggen kjenner meg og har vært hos meg mange ganger før, i såfall vil det være naturlig å ikke bry seg. Tenke at hele dette blogginnlegget er uten mening. Er jeg heldig leser du videre i håp om at jeg snart skal skifte tema( er det ikke deilig å bli analysert?), men først altså: Til dere som aldri har sett mitt første rom. Versågo!


Til alle: Slapp av. Det er snart helg. Du er flink.

Denne banankaken skal jeg lage til mine kjære kunstjenter i morgen. Verdens beste banankake med nøtter og sjokolade( det er ingen hemmelighet at alle kaker blir mye bedre når en tar sjokolade i). Her har du oppskriften:

3 egg 3 dl sukker 75 g smeltet smør 1 dl melk 4 1/2 dl hvetemel 2 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 2 bananer 2 dl hakkede hasselnøtter eller walnøtter 1 plate kokesjokolade, grovt hakket
Også gjør du slik:
1. Sett ovnen på 175 grader 2. Smelt smøret 3. Visp egg og sukker med mikser 4. Bland sammen mel, bakepulver og vaniljesukker og ha i eggedosisen 5. Tilsett smør, melk hakkede bananer, nøtter og sjokolade. 6. Fyll røren i smurt stor form. 7. Stek kaken nederst i ovnen ca 1 time

Et såpedilemma

Okei folkens. Jeg har fått klager fra to faste lesere av den grønne bloggen. For alt jeg vet kanskje de eneste leserne, men det kan jo også være at de to bare utgjør en brøkdel av tusenvis av andre faste lesere som og er missfornøyde. Klagen går ut på at eg har vært dårlig på å skrive blogg i det siste. Dette kan jeg fint skrive under på og jeg finner heller ingen gode unnskyldninger på hvorfor det har sklidd ut, forutenom at det har vært mye skole i det siste.. For å tilfredsstille mine kjære blogglesere tenkte jeg å skrive litt igjen og ta opp noen ting som har skjedd/skjer/kommer til å skje.

Du husker kanskje at hele Norge holdt på å gå opp i liminga for et par måneder siden? Av frykt. Jeg mener det. Alle mennesker som bor i Norge trodde nemlig at de kom til å dø av svineinfluensa. Staten meldte om at i allefall 700 mennesker kom til å dø i løpet av høsten og i helgen fikk jeg høre at Oslo kretsfengsel i juni snakket om å måtte slippe fri fanger dersom alle som jobbet på fengselet skulle bli syke. Se DET for deg du!

Det som har skjedd siden sist er INGENting. Norge har vel rapportert om i alt 2 døde. Den nye "svartedøden" kom aldri. Folk går ikke lengre rundt å tror at de kommer til å dø og jeg er sikker på at rema 1000 aldri kommer til å få solgt ut pallene med antibakteriell som enda står fint plassert ved kassene. På en måte er jeg litt letta over at VG nå snakker om at det er farlig å dusje for mye, heller enn å snakke om at en konstant skal gni hendene inn med antibakteriell til de blir tørre og knudrete( er det et ord?). For å være helt ærlig så tenker jeg ikke på svineinfluensa lengre. Men i går kveld skjedde det noe. Jeg har vært i Oslo i helgen og etter en lang reise hjem holdt jeg på å tisse på meg. Jeg gikk inn på doen, og for å gjøre en allerede lang historie litt kortere:

CARINA HAR KJØPT ANTIBAKTERIELL SÅPE!

Det er så typisk. Nå når faren for svineinfluensa så og sier over, betyr antibakterielle produkter bare en ting: Tørre hender. Jeg for min del har to alternativer: 1. Tørre hender eller 2. bruke dyrbare kroner( siden jeg enda ikke har fått stipend og lån for dette halvåret) på ny såpe. Tiden vil vise hva det blir. Stay tuned.

Her følger forresten en engelsk forklaring på hva tørre hender EGENTLIG er( i tilfelle du skulle være i tvil):

What is Dry Hands?

We use our hands through-out each waking moment and subject them to a number of harsh chemicals, activities, and the fluctuating humidity of seasonal changes and office air conditioning. While most of these things are unavoidable hazards of daily living, we often forget to give our hands the extra care and attention they need and before long they can become dry, chapped and sore.

http://www.nativeremedies.com/ailment/natural-treatments-dry-cracked-hands.html

Casiokids og varmluftsballongen

Det viser seg at jeg har gått glipp av tidenes happening. Du vet, som tidligere nevnt, har jeg en ting for varmluftsballonger. Så viser det seg at Casiokids som jeg nettopp postet med "finn bikkjen", som helgens "på-hjernen" hit, hadde en konkurranse tidligere i sommer, hvor en kunne vinne nettopp en varmluftsballongtur med dem.

Men hvor var jeg da denne konkurransen ble utlyst?? I alle fall ikke inne på Casiokids hjemmeside. Typisk uflaks. Hadde jeg vist om dette, skulle jeg gjort alt som stod i min makt for å vinne.

Synes forresten bildet av Casiokids-gjengen er skikkelig kult. Liker fargene og oppsettet. Jeg måtte selvfølgelig google fotografen Pavla Kopecna og kom frem til hjemmesiden hennes. Verdt et besøk spør du meg.

Pavla på tur i parken:

fugl, fisk eller skillpadde..

På hjernen denne helgen: Finn bikkjen. Og ja: Jeg kunne fint tenkt meg den feteste premien.



Takk til Casiokids som forresten skal spille i Stavanger 10. september og i Oslo 11. september. Dit skal jeg( , sett at jeg har tid og penger).

The year 2000.

Jeg vil ha en slik( trykk på linken) på kjøkkenet mitt i Bergen. Kan levers direkte på døren mellom 17.00 og 18.00 på hverdager, etter 24 aug. en gang. Okei? Fint!

Du skal forresten ikke se bort i fra at robotene en gang kommer til å ta over verden.. Be aware!

Jeg mener:


Bra låt.

Prøv den i bilen på vei hjem, ut, tilbake til.., på vei til.., hit, dit..

Uansett: Garantert god stemning :)

I en varmluftsballong med Pippi.

Neste sommer vil jeg på varmluftsballongfestival. Jeg som trodde at varmluftsballongfestivaler var vanskelige å finne, kom over denne listen på internett og innså at jeg har tatt feil. Her er det bare å velge å vrake. Jeg må selvfølgelig få tak i en ballong først. Jeg tenker grønn:

Men det var før jeg googlet hot air baloons og fant disse bildene. Jeg mener, hvorfor være kjedelig???







..og som passasjer. Selvfølgelig og aller helst. Pippi. Neste år altså. Neste år.

Mannen med barten.

En dag tenker jeg at jeg skal få meg en jobb hvor jeg deler ut premier til folk som utmerker seg innenfor spesielle områder. En kan si mye om Poirot. Han er kanskje verdens smarteste etterforsker, han har en kul belgisk aksent og han ligner fantastisk mye på Donald Duck når han går.

I mitt fremtidige yrke ville jeg likevel gitt Poirot en premie for hans nydelige bart. Premien måtte selvfølgelig blitt så mye bart-voks han måtte trenge resten av livet.

Skulle du ville se mer til den fantastiske mannen med barten i sommer, finner du han hver søndag på NRK ca kl 21.05. Så vet du det.

Det regner.

Det regner. Ikke bare litt heller. Tenkte å ta en tur til butikken for å kjøpe frokost, men nå sitter jeg her og er sulten i stedet for. Kunne trengt litt av Gene Kelly´s innstilling:



Det minner meg om at det er lenge siden jeg har sett "Singing in the rain" og så minner det meg om at jeg har veldig lyst å dra til New York. Siden det er urealistisk å dra til NY akkurat nå, kan det vær at jeg stikker en tur ut for å finne filmen i stedet for. Skal bare manne meg opp først.

Viste dere forresten at "singin in the rain" har blitt ansett som den beste musikalen på film noen sinne av den kjente filmkritikeren Pauline Kael. Applaus for produsentene.

That sunday feeling

Namra kom til byen igår. Endelig litt action. Moren til Namra er verdens beste kokk. Hun laget kjøttboller, nanbrød, kylling og salat. Gjestfri som hun er, fikk jeg smake. Senere laget vi stawberry daiquiri. Spilte Peter Bjørn og John og lurte litt på hvorfor vi ikke hadde stresset mer for å komme oss på festival i år. Jeg tror vi kom frem til at pengemangel var grunnen. Så tok vi litt bilder. Dette er Namra. Du kan se månen i bakgrunnen. Og rett under Namra, meg og strawberry daiquirien.


Etter at glassene var tomme drog vi til sentrum for å møte Siri og co. Stavanger by var litt dølt igår, men jeg klarte likevel ikke å være hjemme før halv 4.

Og idag: Stå opp sent. Ta på seg de klærne som ligger nærmest sengen: en sliten fleece. Frokostblanding. Smuudi. En time eller tre på sofaen. Snakke i Telefon. En kopp kaffi. Brent frossenpizza. Her har du litt Peter Bjørn og John på en fin søndag.

Fordelen med å jobbe i barnehage

I dag hadde noen av oss en konkurranse som gikk ut på at vi skulle skyte en ball og treffe et kort( med den dingsen( Bakugan) du ser på toppen av siden), hvorpå ballen som hadde en egenskap til å åpne seg når den traff kortet, skulle gjøre akkurat det. Det viste seg at denne oppgaven var helt umulig. Når jeg ble med på konkurransen tjue minutter etter at de andre hadde begynt, hadde ballen enda ikke åpnet seg. Barnehagebarn har ikke akkurat rykte på seg for å være tolmodige, så jeg må innrømme at jeg var ganske imponert over utholdenheten..

Uansett, etter ytterlige fem minutter med å skyte ball på kortene var det ingen fremgang. Ingen vinnere. Men så klarte jeg det. Jeg ble oppriktig glad. Danset til og med en aldri så liten seiersdans i seiersrusen. Premien jeg fikk av barna var nemlig "ferie". Jeg fikk ligge på sofaen med pute og teppe og så skulle barna gjøre det jeg ville. I all hovedsak gikk dette ut på å lage show. Synge "Im in love with a fairytale"( nydelig fremført), leke sirkus, danse og vifte luft på meg.

Jeg bare sier det. Til alle dere som sitter på et varmt kontor eller i kassen på rema. Dere vet ikke hva dere går glipp av ;)

La meg ta deg med til Hundvåg

Hundvåg er en øy og Stavangers største bydel, som flere tusen bruker en halvtime i kø for å komme bort i fra om morgenen og en halvtime i kø for å komme tilbake til om kvelden. På prixen nedi gata er de utsolgt for både bladet "gravid" OG bladet "mamma". Dette er den samme prixen som jeg brukte et halvt år i kassen på, for å tjene nokk penger til å reise til Afrika for tusen år siden( rett etter videregående). Sånn forøvrig finner du Skeie skole her. Skeie skole er min barneskole og det var her læreren vår blandt annet brukte tiden på å fortelle oss hemmeligheter som vi ikke skulle si videre til politiet. Siden det er så lenge siden, slik at saken uansett( helt sikkert vil jeg tro) er foreldet skal jeg fortelle deg en av hemmelighetene, men ikke si det til noen, bare sånn i tilfelle..

Hemmeligheten er at når kjæresten til læreren døde av overdose, så brøt hun seg inn i leiligheten og raserte den. Knuste ting og slikt.

Du kan tro at en gjeng med 3. klassinger var forskrekket.

Lundsneset er et stort friluftsområde her i bydelen som jeg, Linn og Kristine( mine to beste venner fra Hundvåg) har gått mye rundt på. Det var og her vi nakenbadet en gang når en kajakpadler padlet skikkelig seint forbi og vi ikke turde å gå opp av vannet, selvom det jo var alt for seint på høsten for bading i utgangspunktet. På Lundsneset er det også bra å fly med drage. Forøvrig har vi speiderhuset Øytun, som jeg og Silje ofte skulket fra. Om vi var heldige så kunne vi gå hjem til Janne å spise minde sjokolade som faren til Janne hadde tatt med fra jobb, i stedet for å speide. Janne var skikkelig poppis.

Det er på Hundvåg jeg er nå, bare at det ikke skjer noen ting. Mine beste venner er bortreist og det er rart hvordan en mister kontakten med difuse venner etter noen år i en annen by. SÅ; er det noen som kan tipse meg om billige flybilletter? Jeg kjenner at jeg er rastløs.

Jon is being sexist

Dere må se denne videoen. Jon Lajoie er en skikkelig morroklump. Legg forresten merke til brakingen hans. Legendarisk! ;)

S o m m e r ?

Idag kan VG konstantere at vi ikke skal frykte for at sommeren ikke kommer. Meteorologene vet bare ikke når.

BETRYGGENES!

Jeg håper den kommer mens jeg fortsatt har ferie. Selvom det i bunn å grunn var ganske varmt ute i dag. Kanskje meteorologen ikke har fått med seg at sommeren allerede har kommet til Bergen..

Jeg har forresten hatt tidenes verste bakrus idag, etter en utrolig kjekk sommeravslutning med koret i går. Det går fint med koret om dere skulle lure. De lever alle mann og har det fint og synger fortsatt til tider mer enn de snakker når de er på fest. Blir nesten litt kjedelig uten mandagsøvingene nå i sommerferien. I morgen skal vi imidlertid synge på romantisk aften. Jeg er veldig spent på hva det konseptet går ut på. Jeg vet at vi skal synge romantiske sanger, men det er også alt jeg vet. Jeg lover selvfølgelig å holde dere oppdatert på hva romantisk aften-konseptet går ut på, men enn så lenge må dere vente i spenning...

Jeg håper forøvrig at dere har hatt en fin helg og at dere også har hatt litt sommer, selvom meteorologene mener at den egentlig ikke har kommet enda.

Har du møtt Bruce?

Dere må høre dette!

Dere vet Bruce Springsteen. Han som blandt annet synger denne sangen:



Han er i Bergen for øyeblikket. Spilte konsert både i går og spiller akkurat nå. Folk i her i byen har gått helt amokk. Avisene skriver side opp og side ned. Fansen har samlet seg utenfor hotellet som han bor på, i håp om å få et glimt av stjernen. Jeg må ærlig innrømme at jeg er aldri har vært noe springsteen-fan, men det er en annen historie.

Nå skal jeg fortelle om når jeg var på vei til koret for noen timer siden. Jeg gikk gjennom byen, opptatt av å snakke i telefon. Gjett hva som skjedde: Jeg nesten krasjet med Bruce, eller, vi endte opp med å ikke klare å pasere hverandre fordi vi hele tiden gikk mot samme side. Og det var det. Jeg har "danset" med en verdensstjerne. Synd det ikke er dokumentert.

Zsa Zsa og min sin drømmebil.

Hadde jeg hatt penger til veiavgifter, forsikringer, parkeringsplass og bensin skulle jeg kjøpt meg en bil og den skulle sett ut som denne bilen, som stod parkert utenfor vinduet mitt her en dag. Love it!


..og jeg er ikke den eneste. Den kjente skuespillerinnen og skjønnhetsdronningen Zsa Zsa Gabor er like forelsket som meg. Digger forøvrig aksenten hennes. Er det bare meg eller var reklame mye mer underholdende på begynnelsen av 70. tallet?

Jeg tester krokket

Er du en av dem som har litt dårlig kondis og som føler at du trenger en hobby som legger vekt på andre egenskaper enn akkurat kondis, eller trenger du bare et avbrekk fra eksamenslesing eller en slitsom jobbhværdag? Da er kanskje, ja jeg sier kanskje, krokket noe for deg. Bare vær innstilt på at det kan ta litt lang tid.

Vi spilte krokket på Sverres Borg i går. Jeg må ha følgt ganske dårlig med når Bjørn satt opp banen, for den strakk seg over et enormt område hvor oppoverbakker, busker OG steinheller var en del av løypen. Etterhvert skulle det vise seg at et fem meters stup og et kratt også ville bli en del av banen, i alle fall for Øyvind. Jeg, som ikke har spilt krokket siden jeg var fem, ble mildt sagt overrasket over krokketspillets voldsomme dimensjoner, men tok det hele med knusende ro.

Her er et bilde fra steinhelle-partiet med Sandviken i bakgrunnen. Nei Bergen er ikke så verst når det er fint vær:

Når vi hadde spilt i førti minutter, hadde de fleste av oss passert port nr. 2 og strevde med den tredje. Det var her Øyvind, som åpenlyst er en jævel på å skyte hardt, la fem-metersstupet og krattet nedenfor til banen.

Hvor ble ballen av?:

Og så måtte vi ut å lete. Tro det eller ei. Vi fant den svarte ballen igjen( en stund senere):

For min egen del skulle det vise seg at jeg ikke hadde krokketstilen helt inne. Jeg fikk noen tips fra denne krokket/biljard-proffen. Sjekk ut stilen. Er så glad fotografen foreviget øyeblikket..

Andre stiler som ble prøvd ut med mer eller mindre hell:





Alt i alt er krokket en "sport" jeg vil anbefale på det varmeste, selvom jeg måtte gi meg halvveis i spillet, en og en halv time etter vi begynte. Neste gang skal jeg passe på å ha tørtrent litt før vi begynner å spille, så kanskje jeg kommer noen porter lengre. Å vinne i krokket krever en ekspert. Vil forøvrig takke fotografen, Bjørn, for bildene.

Før jeg åpner bøkene.

Idag skal jeg lese til eksamen som jeg nå har gjort de siste tusen dagene( føles det som i alle fall), men først skal jeg gi dere litt kaizers Orchestra. Fin sang denne Die Polizei. Legg merke til når fansen hyller bandet på slutten. Jeg får nesten litt frysninger. De har klart seg fint. Kaizers altså. Ha en fin dag.

Sjokofrukt

Jeg har kommet over et nytt produkt som jeg tenkte jeg skulle teste i "malin tester ny mat slik at du slipper å kjøpe, dersom maten smaker dårlig"-spalten. Idag skal jeg teste sjokofrukt: type: appelsin og eple.

Over kan du se et bilde av pakken sammen med sin tvillingbror, Sjokofrukt Jordbær.


Når jeg leser til eksamen, er å gå til butikken for å kjøpe middag noe av det kjekkeste jeg gjør. I alle fall har det vært det idag. Siden det er andre pinsedag idag og siden de vanlige burtikkene dermed holder stengt for andre dag på rad, burde jeg skjønt at både brød og melk ville være utsolgt på bunnprisen. Jeg kjøper meg noen tomater til middagen og slår meg til ro med at jeg må spise knekkebrød i kveld og i morgen tidli. Så plutselig kjenner jeg en trang for å kjøpe noe til. Siden jeg på en måte har "spart" litt penger.

Idet jeg går forbi sjokoladene får jeg øye på den. Pakken med sjokofrukt. Det høres jo til og med nesten litt sunt ut. Her følger testingen:

Smak: Karakter 5
Begrunnelse: Disse godsakene smaker godt. Litt syrlige og veldig søte. Akkurat det en skulle trenge mens en leser pensum( eller er i fysisk aktive for dere som har tid til det).

Størrelse: karakter 4
Begrunnelse: Jeg føler meg på en måte litt lurt. På utsiden av pakken er det bilde av sjokofrukten og jeg ser for meg at de er mye større( i allefall to ganger større enn de egentlig er), men det setter selvfølgelig ingen stopper. Kan fint ta tre i munnen og det gir sikkert samme effekt.

Pris: Karakter 2
Begrunnelse: Hva var det de kostet?! 30 kroner eller noe. For en liten pakke. Det er typisk sjokolade å være for dyrt.

Utseende: Karakter 5
Begrunnelse: Pakken har på en måte litt retrostil over seg. Brun og orange i fin kombinasjon.

Totalt: Karakter 4
Jeg merker at jeg er litt skuffa. Disse var jo skikkelig gode. Synd at prisen skal trekke slik ned. Her anbefaler jeg at produsenten setter ned prisen. I såfall skal jeg gi sjokoladen bedre karakter.

Victor Jara

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme når mamma fortalte meg om Victor Jara. Det er lenge siden nå. Jeg var kanskje 8 år, men historien har brent seg fast i hukommelsen.

Victor Jara var en sosialistisk visesanger og en støttespiller for Chiles president Salvador Allende før han ble styrtet i 1973. Augusto Pinochet het lederen for den nye militære regjeringen. Når Pinochet tok over makten samlet chiles militære, Pinochets politiske motstandere på Santiagos nasjonalstadion. Her ble de etter tur henrettet og Victor Jara var en av dem. I og med at Victor Jara spilte og sang sosialistiske visesanger ble hans henrettelse sett på som et symbol på Pinochets militærkupp i Chile. Måten han ble henrettet på var ikke særlig human og det er kanskje derfor jeg husker det spesielt godt. Pinochets menn kappet først av han alle fingrene slik at han ikke skulle kunne spille sine viser lengre, før de drepte han.

Av og til blir jeg ikke bare litt overrasket over hva mennesket er i stand til å gjøre. Det som er bra er at de i forrige uke, tok mannen som drepte Victor Jara. Bedre sent enn aldri.

Visesangeren Cornelis Vreeswijk oversatte flere av Jaras sanger til svensk, mens Lillebjørn Nilsen og Hoola Bandoola Band laget viser om Jara. Jeg husker at mamma sang denne sangen for meg:

En god følelse

Nå skal jeg gå inn på kjøkkenet, sette alle grytene etter middagen inn i oppvaskmaskinen, gå tilbake til stuen, legge meg ned på sofaen og sette Damien Rice på høyt, fordi jeg er trøtt og fordi jeg er alene hjemme. HELE HELGEN!

Akkurat nå, akkurat her.

Jeg sitter akkurat nå i den grønne stolen som du ser på toppen av denne siden. Er den ikke fin? Forskjellen fra når jeg vanligvis sitter i denne stolen og nå, er at jeg nå har føttene i et fotbad. Det er ikke et hvilket som helst fotbad, det er mitt første fotbad noen sinne. Du kan også kalle det jomfrufotbadet.

Jeg var nettopp på butikken for å kjøpe fisk, da jeg gikk forbi apoteket hvor de annonserte med at de hadde fotbadprodukter til halv pris. Jeg som alltid har drømt om å ta fotbad, slo selvfølgelig til. Jeg følte på en måte at det var nå eller aldri( helt sikkert den følelsen apoteket vil at jeg skal føle). Dette var ikke så smart for lommebokens skyld, noe jeg velger å se bort i fra akkurat nå.

Å ta fotbad kan anbefales. Men husk å ta med mobilen til der hvor du sitter. Min ligger nemlig på kjøkkenet, noe som jeg vet fordi jeg akkurat fikk melding. Typisk.

På bildet kan du se en annen dame som tar fotbad. Det kan se ut som om hun også liker å fotbade.

Troll?

Jeg skal fortelle deg en historie. Hørte den av Silje( som jeg har gått i klasse med i noen år) igår. I mine ører er det kanskje den morsomte historien, fra virkeligheten, jeg noen gang har hørt. Med andre ord, anbefaler jeg deg å lese videre.

Silje har en venninne som har en kompis som er støttekontakt for en gutt med downs. Denne gutten klarer seg så bra at han bor i en egen leilighet, en eller annen plass i norges land. Vi velger å kalle støttekontakten for Pål og så velger vi å kalle gutten som han er støttekontakt for for Lars.

En dag ringte Lars til Pål. Han hørtes litt stressa ut og forklarte at det var et troll i leiligheten. Pål tok dette selvfølgelig ikke seriøst, men prøvde heller å roe ned Lars ved å si at det ikke finnes troll og at det måtte være noe han innbilte seg. Etter noen minutter tok Lars dette for å være god fisk, roet seg ned og guttene avsluttet telefonsamtalen.

Et par timer senere ringte Lars til Pål igjen og sa at han var helt sikker på at det var et troll i leiligheten og at Pål MÅTTE komme bort. Pål sa at han fikk gjøre det( etter mye frem og tilbake).

Når Pål kom bort til Lars, åpnet Lars stille døren. Lars visket at trollet var på badet og at han skulle vise han. De gikk sammen bort til badet. Lars vridde forsiktig om låsen og åpnet døren. Inne på badet stod en kortvokst mann med en innsamlingsbøsse.

Den kortvokste mannen med innsamlingsbøsse hadde tydeligvis ringt på feil dør til feil tid.

Og det var det. Jeg tror det gikk fint med den kortvokste mannen, selvom det må ha vært ganske så traumatisk å bli tatt til fange og å bli låst inne på et bad.

It´s easy... just put your lips together

Det er en fare for at du kommer til å få plystringa i denne sangen på hjernen. Så er du advart.

Peter, Bjørn og John - "young folks" til deg fra meg. Ha en fin dag!

Jumpology

På veggen. På soverommet mitt, har jeg et fotografi. Det ser slik ut:



Naturlig nok henger det på veggen min fordi jeg synes det er skikkelig skikkelig kult. Bildet er selvfølgelig ikke en original, men et postkort, kjøpt på Tate Modern, hvor også originalen henger.

Mannen på bildet heter Edward Steichen og bildet er hentet fra serien "Jump Photographs" av Phillippe Halsmann. Halsmann fant opp et nytt begrep om det å ta bilder av folk som hopper. Han kalte det for "Jumpology" og så gav han ut en hoppebildebok i 1959. Halsmann har sagt følgende om å ta bilder av hoppende mennesker:

"When you ask a person to jump, his attention is mostly directed toward the act of jumping and the mask falls so that the real person appears"( Wikipedia).

Dette synes jeg er fint. Dersom jeg noen gang skal komme opp med et begrep, skal det være i samme klasse som Halsmanns "Jumpology". Tipper at Halsmann var en kul fyr. Synd han er død ellers skulle jeg jammen meg sendt han et postkort og fortalt han det selv. Kanskje vi kunne blitt postkortvenner( om det er noe som heter det).

Jeg limer inn noen andre hoppebilder som du kan kose deg med. Og så må du, når du har tid, google Halsmann. Jeg tror du vil kjenne igjen ganske mange av bildene han har tatt ;)

Lesesallife( men snart helg!!)

Dette er Mira og Kristine. Vi går i samme klasse, og så sitter vi på samme bibliotek og leser på eksamen for tiden. Se hvor trivelig vi har det mens vi prøver å besvare eksamens-spørsmål om lesing, skriving og IKT. Første eksamen er på fredag og på søndag er det 17. mai. Jeg skal ta meg lesefri hele helgen og gleder meg noe helt sinnsykt fantastisk mye.

Koret mitt( innklusive meg selv) skal forresten synge på festplassen her i Bergen den 17., rundt om kring klokken 18.-19. Du er selvfølgelig velkommen. Jeg kan love deg et forrykende show. Om vi lever opp til dette, må du selvfølgelig være tilstede for å erfare ;)

Sees der da, i bunad eller andre festklær, med is i den ene hånden, flagg i den andre og selvfølgelig uten paraply fordi regn er uaktuelt. Det er mindre enn en uke igjen, noe som er veldig lite sammenlignet med en evighet( opplagt nok).

KaffiKari strikes again

Nå har det seg slik at jeg nok en måned har gått fra å være litt fattig til å være lutfattig student. Med mine 17 kroner på kontoen og 2 kroner i lommeboken har jeg såvidt penger til sukker på havregrøten.

Tidligere idag hadde jeg 23 kroner i lommeboken. Disse skulle jeg kjøpe kaffi på lesesalen for. Jeg drøyde det så lenge som mulig for å ha noe å se frem i mot. Når klokken ble 09.43 klarte jeg ikke å holde meg lengre.

Ute i kaffibaren stod KaffiKari( som jeg kaller henne) og jodlet. KaffiKari er beundringsverdig, alltid i godt humør og vi lo og koste oss mens jeg drog frem kronestykke for kronestykke. Kan skjønne at KaffiKari kan sette seg i inn i fattige studenters hverdag.

Jeg kjøpte meg den minste, kjipeste kaffien, satt på lokk og drakk en slurk nå og da, helt til den var kald.

Litt senere ble jeg med Lena( trivelig stavangerjente som studerer jus) ut for å kjøpe kaffi, fordi jeg var litt lei av å lese. Vi stod nok en gang å koste oss og snakket med KaffiKari. Jeg hadde lovet meg selv å ikke låne penger, siden jeg allerede hadde lånt 200 kroner av min samboer i forrige uke. Da jeg så de små 3-kroners sjokoladene, svalgte jeg imidlertid min stoltheten og spurte Lena om å få låne penger, noe som gikk fint. Da jeg skulle betale nektet KaffiKari å ta i mot pengene. KaffiKari strikes again. KaffiKari spanderer. Lena fikk også sjokolade. Snilt. Jeg skal selvfølgelig betale tilbake, enten KaffiKari vil eller ikke. Er ikke lenge før vi får lån nå.

Jeg tenkte jeg skulle spille litt Alanis Morissett for deg, couse everything´s gonna be fiii-iiine ;)

Mitt ambivalente forhold til kaffi..

I natt, når jeg egentlig var trøtt, men ikke fikk sove fordi jeg hadde drukket to kopper med kaffi for mye, redigerte jeg dette bildet på mobilen min.

DeLillos

Kivle, en mann fra kristiansand( som forøvrig skriver denne fine bloggen), lurte på om jeg ikke kunne skrive litt om DeLillos-konserten jeg var på for noen helger siden. Jeg tenkte jeg skulle gjøre akkurat det, fordi du Kivle og dere andre som leser denne bloggen, fortjener å høre om den.

Det hele begynte med at vi satt på skolen, jeg og noen andre. Vi snakket om en BigBang-konsert som han ene, Joakim, skulle gå på. Han prøvde ivrig på å få oss med, men i og med at BigBang hadde lagt konserten sin til en onsdag var stemningen litt lunken. Det var da jeg kom på at vi heller kunne dra på DeLillos-konsert. DeLillos, smarte som de er, hadde bestemt seg for å legge konserten til en lørdag og så må jeg jo i tillegg innrømme at jeg digger DeLillos.

En meget optimistisk gjeng, var på vei til Verftet her i Bergen, noen dager senere. Det første som møtte oss var en sykt lang kø? Har aldri stått i så lang kø for å komme meg inn på en konsert tidligere( med unntak av Hovefestivalen). Når vi endelig kom inn, stod det noen karer og spilte noen sanger som jeg aldri hadde hørt før. Jeg tenkte automatisk: oppvarmingsband. Det var det ikke, det var DeLillos som spilte sanger fra den nye platen sin. Publikummet stod lettere henslengt og klappet bare såvidt etter sangene.

Nå tenker du kanskje at dette må være den kjedeligste konserten noen sinne. Jeg skal innrømme at jeg var litt skuffa til å begynne med, men så begynte de å spille gamle sanger som jeg( og sikkert du) har hørt tusen ganger før. Joakim, som jeg stod med, og jeg fikk det plutselig utrolig gøy. Vi sang med på sangene og klappet skikkelig masse. Jeg kan også erindre at jeg satt på skuldrene til Joakim og laget rytmiske bevegelser med armene. Det var en opplevelse og jeg er fortsatt like glad i DeLillos. I sommer skal de spille på rogafest og jeg skal selvfølgelig dit, og du, du er hjertelig velkommen til å være med.

Jeg tenkte jeg skulle spille nok en DeLillossang for deg og endte opp med denne. Legg merke til introen til NRK. Skikkelig bra spør du meg.

Hälgen måste ta slut

Jeg er skikkelig lei av dette faget som jeg driver å leser på for tiden. Lese og skrivekunnskap heter det og består stort sett av repetisjon. Det vi ikke har lært før, er for det meste selvsagt info, som en kan tenke seg til, uten å måtte lese 1500 sider om det. Det verste er, at jeg bare såvidt er igang med lesingen. Har aldri hatt mindre motivasjon for et fag.

Igår ringte Mari for å spør meg om jeg ville være med på skolen idag. Hadde hun spurt meg om å bli med ut, hadde jeg slått til med det samme. Jeg innser at jeg må ta meg sammen. Hälgen måste ta slut.

Dragen

Jeg har en drage som for øyblikket står i skapet. Av og til, og kanskje spesielt i det siste har jeg kjent på dragflyvningslysten. Utenfor Stavanger, på strendene, er det ofte bra å fly og i sommer har jeg tenkt å gjøre akkurat det. Jeg legger ut noen bilder fra den dagen jeg og Karen kjøpte drager, sommeren 2007.

Paper Planes

Folk har snakket om Slumdog Millionaire i evigheter. Føles som om den har gått på kino i ett år eller to, noe den selvfølgelig ikke har. Kanskje er 4-5 måneder mer korrekt.. Det var uansett nokså overraskende at kinosalen i kveld, var like full som om filmen skulle gått i to uker. Slumdog Millionaire var etter min mening dritbra( om jeg får bruke et ekte, noe utslitt, stavangeruttrykk). Jeg har ikke tenkt å gi deg handlingsreferat fra filmen, da du mest sannsynlig har sett den selv( håper jeg, for din del). Jeg vil heller servere deg filmens soundtrack - Paper Planes av M.I.A.



P.S. Håper forøvrig at du får en fin helg ;)

Sagt om makrell i tomat

Makrell i tomat fungerer som naturlig prevensjon.

Snop

Jeg har stort sett sittet limt fast til pulten denne helgen. Har skrevet oppgave om en novelle fra denne novellesamlingen. Novellen heter Myggestikket. Ja du leste rett, det skal være en -e etter Mygg. Jeg synes også det er rart, men slik er det. Jeg har imidlertid ikke tenkt å si noe mer om novellen, forfatteren og novellesamlingen. Rett og slett fordi jeg er skikkelig lei hele greia. Jeg har foreløpig heller ikke tenkt å si noe om DeLillos konserten jeg var på på lørdag, selvom den var kjempebra.

Det jeg har tenkt fortelle deg, er en liten morsom historie som er hentet fra virkeligheten. Egentlig er jeg litt usikker på om den kan kalles en historie i det hele tatt, men la oss nå ikke henge oss opp i detaljene. Her kommer den:

I påsken var jeg og mamma en tur innom Obs! for å handle mat. Når vi hadde kjøpt alle de kjedelige, vanlige tingene, kom vi endelig fram til snopet. Siden det var påske, var det sykt mye folk forran den store Kandyking-reolen. Forran mamma stod en 7-8 år gammel jente. Hun stod og forsynte seg fra en stor haug med rød lakris. Da sier mamma alvorlig til meg:

"SE MALIN!! Nå tar hun alt snopet. Nå blir det ingenting igjen til meg."

Den lille jenta legger rolig fra seg spaden og ser litt rart på mamma. Mamma prøver å avsløre at det er en practical joke ved å smile lurt, men jeg er litt usikker på om jenta forstår det. Hun går i alle fall der i fra. Jeg ler.

Det var det! Nå kan du få kose deg med en DeLillos-sang. Håper du blir hekta og blir med på konsert neste gang. ;)

Dama fra Nesna

Jeg imponeres alltid over damer som når langt. Ida Maria spilte under Jay Leno Show i går, noe som jeg derfor synes er supert. Hun kan knuse så mange gullplater hun vil for min del, musikken hennes er uansett genial. At Hugh Jackmann, som er kåret til verdens mest sexy´e mann, kastet seg rundt halsen hennes etter opptredenen er selvfølgelig også vel fortjent. Her kan du se hele happeningen:

Grønt

I går, på koret, hadde Svenn tatt på seg en grønn T-skjorte. Fordi det var vår. For dere som ikke har sett Svenn før, så kan jeg informere om at han ofte ellers har på seg lilla klær. Men i går hadde han altså skiftet farge til Grønn.

Idag, når jeg gikk inn på bloggen min og så den litt triste brune fargen, fant jeg ut at jeg heller skulle henge meg på Svenn. Grønt er jo tross alt vårens farge som blandt annet symboliserer nytt liv. Apropos nytt liv, så må jeg bare få sagt at det fødes veldig mange barn rundt meg for tiden. Til og med av jenter som er yngre enn meg. Dette skremmer meg litt. Vi er jo på en måte "programert" til å få barn, jo før jo heller. Optimalt sett burde det skjedd når vi var 22 år gamle. Jeg fyller snart 24. På den andre siden, så er jeg student, har ikke kjæreste og planlegger å reise bort neste år. Med andre ord: barn er uaktuelt. Til dere som nettopp har fått barn vil jeg uansett få sagt gratulerer. Venter du barn om ikke så alt for lenge: lykke til. Har du verken fått barn eller planlegger å få barn så ikke stress ;)

Ryktene sier..

Jeg snakket med Åshild idag. Åshild er da min TV-serieelskende venninne som jeg er så heldig å gå i klasse med. Åshild er alltid full av nyheter om de siste TV-episodene fra de beste TV-seriene. Vanligvis har jeg litt vanskelig for å henge med i svingene, det er nemlig ganske mange TV-serier jeg går glipp av har jeg innsett. Mye å ta igjen kan en si.

En serie som jeg, takket være Åshild, har fått med meg er Flight of the Conchords. For dere som ikke har sett den, så handler den om Bret og Jemaine, som synger i bandet Flight of the Conchords. Bandet deres har en fan( Mel) og så har det en manager som helst vil at de bare skal spille på dagtid. I hver episode spiller de en eller flere sanger hvor inspirasjonen er hentet fra episoden og tidligere hitsanger av diverse artister. Konseptet er helt magisk og jeg anbefaler alle å ta en titt på denne fenomenale TV-serien.

Nå lurer du kanskje på hva ryktene sier( se overskriften)? Ryktene sier at Flight of the Conchords skal gi seg etter kun to sesonger, eller "gi seg på topp" om en vill :(. Jeg håper ryktene tar feil. Jeg er ganske sikker på at Bret og Jemaine kunne holdt seg på topp litt lengre. Men hva kan jeg gjøre, annet enn å krysse fingre og å håpe at ryktene tar feil. Vi får kose oss så lenge det varer.

Her skal du få en Flight og the conchord-klassiker av meg: The humans are dead.

KaffiKaris Gode Gjerning

Idag, på studentkafeen, på sydneshaugen, på biblioteket, i Bergen. Vet du hvor jeg mener? Ja, der ja! Der skjedde det noe fint. Et menneske gjorde noe fint mot et annet menneske som hun ikke kjente. La oss kalle henne Kari. Det skjer ikke så ofte i Norge, men det skjedde idag og så skjedde det med meg. Og kanskje førte det til at dagen min ble litt bedre enn den allerede var fra før.

Nå lurer du kanskje på hva som skjedde? Det som skjedde var at jeg etter å ha lest pensum i hele 30 minutter bestemte meg for å gå å kjøpe meg en kaffi i den tidligere omtalte studentkafeen. Så skjedde følgende:

Malin: En kaffe latte takk.
Kari: Okei.
Malin: Med litt sjokolade i bunnen.
Kari: Du mener kaffe mocca?
Malin: Ja.
Kari: Du er klar over at denne kaffien er litt dyrere enn kaffi i andre studentkafeer?
Malin: Ja, men så er den jo mye bedre også.
Kari: Ja, du har et poeng. Sist gang jeg kjøpte maskinkaffi kom det bare noe brunt ut og siden det var så lite ble jeg stående og vente på at resten skulle komme ut. Jeg ble veldig skuffet når damen bak meg sa at det var alt. Så ja, denne kaffien er bedre.
Malin: Huff, den der maskinkaffien altså( sier med medlidende tone, for å være høflig).
Kari: Her er kaffien din.
Malin: Takk takk
Kari: Har du kaffikort?
Malin: Nei desverre.
Kari:( tar frem et klippekort)Har du kjøpt kaffi her før?
Malin: Tja, ja det tror jeg nok.
Kari: GIR MEG HELE 5 KLIPP PÅ KORTET.
Malin: OI, takk takk!

Og det var det. Skikkelig fint gjort spør du meg. Nå er det bare fire klipp igjen før jeg får gratis kaffi. Kanskje i midten av neste uke en gang.

Konsert? Ikke det nei..

Kunne fint tenkt meg konsert med Kaiser Chiefs i kveld, hadde de bare spilt i Bergen.., men det gjør de selvfølgelig ikke. Sånn er det å bo i en knøttliten vestlandsby. Vi får trøste oss med denne supre live-innspillingen fra Doncaster. "The angry mob".

Vil du hänga med?

Hei du der!
Hatt en fin kveld??

Har du kjedet deg litt? Ikke orket å finne på noe? Si at det regner der du er og at du i tillegg er litt deppa. Kanskje det nærmer seg eksamen og kanskje har du lest litt for lite( igjen!!). Si at grunnen til at du har lest lite er at du er deppa eller omvendt. Ikke vet jeg.

Uansett, nå er det kanskje litt sent, men neste gang du føler det slik. Stopp it! Ring heller en venn eller to og så sier du følgende:

Halla! Være med å spille Yatzy i kveld? Ja det er ingen spøk. Jeg spanderer drikke og snacks. Hos meg!!

Det er trivelig det. Det er sant! Hele opplevelsen er kun en telefonsamtale unna.
Her har du noen gode rytmer fra The Woombats. Bra Yatzy-musikk spør du meg!

Opptimistiske Knut

Jeg var en tur innom finn.no. Bare for at jeg kjedet meg litt og trengte noe å fordrive tiden med. Det kan jo også være ganske så spennende å se hva folk har å tilby, ikke at jeg har penger, men dog.. Uansett, etter en stund med meningsløs klikking frem og tilbake kom jeg over følgende tilbud:

Selger hjemmelaget tanks - Gi bud

Fyren som heter Knut skriver følgende:

Selger hjemmelaget tanks av tre jeg har laget. Tanksen er ikke radiostyrt og kan heller ikke brukes til noe spesielt. Men den er helt grei å ha som pynt. Jeg laget tanksen høsten 2008 og brukte 4 måneder på den.'

Knut skriver også at dersom noen byr 4000 kroner, så får en kjøpe den. Jeg kan ikke la være å le. Hvem er det som kjøper en "pynte"gjenstand som ikke er radiostyrt og som en heller ikke kan bruke til noe spesielt?

Lenge leve opptimismen Knut

Kort oppsummert: Påskeskitur på vidda.

Jeg er tilbake i Stavanger etter den tidligere omtalte skituren. Jeg er altså nå, noen opplevelser og noen gnagsår rikere.

Riktignok var de siste kilometerne av de 36 vi gikk den siste dagen ganske fæle, likeså var feilberegnet smøring som førte til klabbing en god stund, for å ikke snakke om hvor kjipt det var å gå på feller i oppoverbakke etter oppoverbakke. Når jeg likevel tenker tilbake på den strålende solen, de lange slake nedoverbakkene, kortspill, vin og den fantastiske turen i badstuen etter turen, var slitet mer enn verdt det.

Har hatt en helt fantastisk tur med kjekke folk. På bildet under kan du se deler av gjengen spise lunsj. Cecilie, Signe, Ørjan, Morten og Sølve( + hunden Ranja). Digg vær og kanskje turens korteste spisepause.

SKITUR!!

Det er avklart: det blir skitur i påsken.

Som regel er påskeskiturer helt umulige å planlegge siden folk ofte trenger fridagene til å jobbe. Denne påsken ser det ut som om jeg ikke er den eneste som er med på å gi faen i pengene, dra på tur og heller leve litt kjipt i tiden etter påske. Min praksispartner Mira er med + noen andre som jeg ikke kjenner. Sikkert trivelige folk :)

Riktignok er turen væravhengig, så jeg krysser fingrene for sol, masse snø og blå himmel. Om alt går som det skal, går turen fra skjeggedal til tyssevassbu videre til litlos og ned igjen til Røldal.

Satser ellers på å ta en tur innom Stavanger. Gleder meg til å se byen, havet, hunden, familien og vennene igjen! Er en stund siden sist nå.

vår

Har du det bra? Håper dy nyter helgen så lang. At du ikke har stått opp for tidlig og at du har spist god frokost. Dersom du var ute igår håper jeg at du ikke kjenner det alt for godt idag og så håper jeg at du går ut i verden og sprer litt glede.

Ramla over denne fyren på youtube. Han heter Jason Damato og er flink. Vårmusikk it is. Passer bra sammen med solen i Bergen i dag. Lovely <3

Parken

Parken spiller på Hulen i kveld. Jeg skal selvfølgelig gå og det synes jeg at du også burde ;) Parken spiller svensk fengende pop som er lett å like og lett å danse til. Her er Parkens første hit, Jag har varit vilsen Lisa:



Her finner du myspace-siden til Parken. Dersom du ikke kommer deg på konsert i kveld, sjekk i alle fall ut siden deres.