Malins andre rom

Ai Ai kaptein..

2010-08-01T06:11:00.000-07:00

Jeg var så heldig å få mønstre på seilskuten s/y adieu forige uke. Sammen med en håndfull over gjennomsnittlig trivelige mennesker seilte vi sørover fra Bergen og fikk oppleve UFOringer på espevær, hyggelig lokalbefolkning som spanderte på oss krabbefest, omvisning på halsnøy kloster, bestigning av bømlos høyeste fjell Siggjo,spilling, bading, grilling og vind i seilene. I utgangspunktet var jeg nokså nervøs for at jeg skulle være kvalm store deler av turen, siden jeg ikke er så altfor sjøvant, men jeg slapp unna med å være litt småkvalm innimellom. Alt i alt ble turen svært vellykket og det er lenge siden jeg har ledd så masse.

Snart begynner skoleåret og i går fikk jeg tilsendt klasse 1a sin timeplan. Jeg er for øyeblikket i Stavanger blandt annet for å hente glsm bøkene mine og er innstilt på hekkan så mye jobbing fra og med 16 august. Med andre ord kommer jeg til å trenge en fantastisk sommerferie å se tilbake på. Her kan du se noen bilder av Adieu og på det nederste bildet kan du se besetningen, som for det meste bestod av folk fra koret som jeg har gått i i Bergen, I tillegg til Kristin H.

Oppbrudd

2010-07-30T17:42:00.000-07:00

Jeg skal flytte. Jeg skal flytte fra stedet hvor jeg har tillbrakt enfemtedel av livet mitt. Jeg skal flytte fra venner, fra kor, fra fjellene, fra studietilværelsen. Jeg skal flytte fra Bergen. Og hvis du ikke vet det allerede, så kan du kanskje gjette deg til hvor jeg skal flytte. Jeg skal flytte til den byen i Norge hvor befolkningen øker mest. Jeg skal flytte til Oslo. Jeg har tilogmed fått meg jobb og leilighet. Tanken om å flytte ti hovedstaden virket spennende helt til det ble avgjort at det faktisk skulle skje. Da føltes det mer skremmende. Gresset har alltid vært og vil alltid være grønnere på andre siden. En ting jeg har lært av å gjøre skremmende ting er at det lønner seg. Uansett om jeg vil trives i Oslo eller ikke vil jeg lære noe av det, så hvorfor ikke hoppe uti det?! Oslo her kommer jeg.

Farger

2010-06-13T15:07:00.000-07:00

Akkurat nå prøver jeg å se for meg hvordan torgallmenningen ville sett ut dersom den ble malt i røde, blå eller gule nyanser. Det er et litt merkelig tankespill siden det aldri kommer til å skje. I Stavanger malte de en hel gate i forskjellige glade farger. Denne gaten som i utgangspunktet nesten ikke eksisterte har blitt en av de beste gatene for Caféer og barer i Stavanger. Ja jeg har nevnt den før. Fargegaten. Jeg tror også at jeg har nevnt at jeg elsker den. Det er vel kanskje forståelig at torgallmenningen ikke males i allslags forskjellige farger, men hva med en annen glømt gate i Bergen?! Jeg er sikker på at det finnes hundrevis.

I Paris, London, Rio de Janeiro og Rajasthan tok en i mars i år opp malerkostene. Med slagordet: "Grey is out. Gloom is gone. It’s time to live our lives in colour" bestemte en seg for å forandre grå gater, plasser, skoler etc. med levende farger. En fargebevegelse av dimensjoner og jeg tror ikke det slutter der, så ta opp malerkostene folkens. Det er en fargerevolusjon på gang.

melk og kvinner

2010-06-11T13:27:00.000-07:00

Dette er ikke lengre en blogg om livet som utvekslingsstudent i Porto. Trist, men ok, life goes on. Bergen har badet i solskinn de siste to ukene og det føles som om alle de grønne buskene og trærne har redusert de hvite trehusene som strekker seg opp i fjellsidene til små prikker. Jeg og Linn kom for litt siden frem til at Bergen må være verdens fineste by når det ikke regner. Idag regner det, men det føles helt ok, litt som første regnværsdag etter sommeren 1997 når vi endelig kunne være hjemme og se på TV uten å ha dårlig samvittighet. Og siden det nå regner og siden jeg sitter i sofaen og er litt for trøtt til å gå ut og siden TVen ikke funker, tenkte jeg å skrive blogg, og i dag om en fotograf som jeg liker. Det har slått meg at jeg har gått glipp av en hel del når det kommer til fotografer. Å lese om fotohistorie er ikke noe jeg har pleid å gjøre, men da jeg hadde et fotoprosjekt på skolen for noen uker siden ble det til at jeg gjorde en del research i fotografihistorien og det finnes mer enn én spennende fotograf der ute. Så jeg tenkte: dersom jeg aldri har kommet på å lese om fotohistorie, hva er da sannsynligheten for at noen andre har gjort det?!?

Poenget mitt er at du kanskje også har gått glipp av noe, sett at du synes fotografi er spennende. Og hvis du ikke synes fotografi er spennende så har du kanskje ikke kommet så langt som du nå har kommet i dette blogginnlegget. Ok, nok vrøvl. Fotografen Jeff Wall synes jeg tar for kule bilder til å gå glipp av. La meg introdusere "Milk" fra 1984.

I "Milk" har Jeff Wall arrangert hver minste detalj for å sette det avgjørende øyeblikkets mytos opp mot den absolutte kunstighet. Fint og flott spør du meg! Jeg liker også "Picture of woman" som er en slags optisk illusjon da en kan tro at mannen i bildet ser på kvinnen, mens han i virkeligheten studerer speilbildet av henne. Tolk det du.

Bergen sier du

2010-05-16T13:34:00.000-07:00

Ja, jeg er tilbake i Bergen. Og jeg har vært stille en stund, ikke mye bloggskriving fra denne kanten de siste ukene. De to siste ukene i Porto var helt fantastiske og det var med et tungt hjerte jeg forlot atlanterhavbyen over alle atlanterhavsbyer en tirsdagsformiddag i begynnelsen av mai. I tillegg til å være to fantastiske uker var de også til de grader fullpakka med ting å ta seg til. Jeg tror egentlig at jeg kunne spart meg for å betale husleien den siste måneden, da jeg uansett ikke brukte tid på mine 17 kvadrat. Jeg måtte ta igjen alt jeg hadde utsatt på skolefronten i tillegg at jeg fikk besøk fra Kristine og Marthe den siste uken. Det hele ble avsluttet med en fantastisk konsert med Franz Ferdinand. Å dra på utveksling er utvilsom noe av det smarteste jeg har gjort. Å bli i tre måneder i stedet for ett år, er kanskje det dummeste jeg har gjort. Å se bilder og statusoppdateringer fra erasmusvenner i Porto river i sjelen når jeg sitter på lesesal og kikker ut på regnet i Bergen. Det tar litt tid å venne seg til å være her og ikke der. Jeg håper og tror at det vil ta seg opp når jeg er ferdig med eksamen og utstilling om mindre en to uker. Jeg gleder meg. Jeg legger jeg ut noen bilder fra mine to siste uker i Porto for å drømme meg bort fra alt som har med kunsthistorie å gjøre. Kos deg.

-maleklassen min på Angelo De Sousa-utstilling

- Mine favorittitalienere

- Meg og Kristine etter forsøk på surfing

- Kristine og Marthe på besøk med min favorittbro i bakgrunnen.

-Erasmusvenner og venner av erasmusvenner

- Henriette, Lieke og Michael på franz ferdinand konsert

Late dager uten surfing

2010-04-24T18:55:00.000-07:00

Det som skulle bli den største surfehelgen i Porto så langt, ble i stedet helgen for å pleie vrengte tær, eller hva en det nå er. For å gjøre en lang historie kort, så klarte jeg på torsdagens surfetime å skade meg. Jeg kjente det ikke med en gang, men når kvelden nærmet seg klarte jeg nesten ikke å stå på den høyre foten min og bestemte meg for at jeg sikkert hadde vridd en tå. Jeg har hørt at det ikke hjelper å gå til legen dersom det skjer noe med tærne( sett at de ikke faller av), så jeg forholdt meg rolig og fikk låne teip for å teipe den skadede tåen sammen men nabotåen. I dag har jeg allerede følt meg bedre, så ingen grunn til panikk, selvom det var jævlig kjipt å ligge på stranden og se på alle surferne som koste seg i de hvite skummende bølgene.

Jeg innser vel kanskje at jeg ikke bør klage. Å ligge på stranden i seg selv er ikke så verst. Idag har det vært skikkelig varmt og vi har benyttet anledningen til å slikke sol. I alle fall en stund, før jeg ble rastløs og klarte å få med meg Lieke på en spasertur i stedet for. Stranden vi var på idag ligger i Matisinhos, en bydel i Porto, stort sett bebygget med høyhus. Stranden I Matisinhos ligger rett ved siden av den fancye bydelen Foz, som jeg tror jeg skal ha nevnt tidligere i bloggen her en gang. Mange folk går fra Foz til Matisinhos og spesielt dersom det er helg og sol og ikke minst varmt. Gangveien mellom Foz og Matisinhos er et mål i seg selv. Den er bygget så å si på de steinete strendene og en merker ingenting til bilveien som durer bare noen titalls meter over gangveien. Langsmed gangveien finner en caféer og restauranter, hvor en kan sitte å høre bølgene slå, mens tiden snegler seg avgårde. Idag spiste vi toasts og drakk kullsyrevann på nettopp en slik café. Jeg glømte ut alt som kan kalles skole og følte at jeg var på ferie. Aaaah livet. Nå noen bilder.

Dette kunstverket/fiskenettet er Matisinhos kjent for. Fint eller? Det synes jeg. Høyhus i bakgrunnen.

Meg på stranden.

Toast og kullsyrevann og havet

Søreuropeiske pensjonister

2010-04-14T07:56:00.000-07:00

Jeg er tilbake i Porto og når jeg på mandag kveld fløy inn over den lysende byen, kilte det i magen. Siden jeg fløy med et fly som sikkert var 30 år gammelt, slo tanken meg at det kunne styrte. Jeg tenkte at det ikke var den verste tiden å styrte på. I såfall kom jeg til å dø lykkelig. Men jeg var selvfølgelig også mer en fornøyd når flyet landet trygt fem minutter senere. Jeg tok opp telefonen, ringte til min kjære nabo, Lieke, og brakte videre gledesbudskapet om at jeg var tilbake, før jeg smilte hele den lange metroturen hjem til Campanha.

For tiden er det varmt i Porto. I helgen, mens jeg forsatt var i Oslo skal det ha vært 25 grader og strandvær, mens det igår var 18 grader, som jo fortsatt er varmt sammenlignet med Norge. Jeg bestemte meg for at det i allefall ikke var innevær, så etter skolen, drog jeg til en park som ligger ved metrostoppet Marques. Under de høye trærne satt gamle menn og spilte kort, mens konene, satt på benkene og snakket. Jeg skulle ønske jeg viste om hva. Jeg gikk en tur til bakeren, kjøpte meg en bolle og slo meg ned på en benk ved siden av en gammel dame med skaut og rynker. For tiden driver jeg å broderer i ett av fagene på skolen, så jeg drog frem broderiet mitt og følte meg gammel. Jeg skled rett in i folkemengden og jeg er sikker på at jeg fikk noen blikk fylt med respekt fra de eldste kvinnene. Jeg rett og slett digger "henge-i-parken"mentaliteten. Jeg tenker på alle de gamle i Norge som sitter på gamlehjem rundtomkringforbi og ikke aner hva de går glipp av. Jeg skulle gjerne likt å bli gammel i dette landet. På bildet under kan du se parken ved Marques og så kan du jo selv se for deg meg med broderiet på en benk omringet av portugisiske pensjonister. Herlig.

Gjensyn med Stavanger

2010-04-08T08:55:00.000-07:00

Siden jeg har ferie og i den annledningen har snudd døgnet på hodet, tenkte jeg å fortsette med det omvendte døgnrytmen og bruke noen timer av denne natten til å skrive blogg. Jeg er i familiebyen over alle familiebyer, Stavanger, hvor trillevognfaktoren og gravide-mager-faktoren er skremmende høy. Jada, jeg har flydd hjem fra Porto for å tilbringe en uke med mamma som er hjemme fra KL, Mathis som heldigvis ikke er i nordsjøen og diverse andre bekjente som til daglig pryder Stavangers gater. Jeg skal ærlig innrømme at det stikker litt i hjertet når jeg hører om 23 grader og sol i Porto, men kaféene i Stavanger og stuen i nedre vågen er ikke så halvgalne de heller. Nytt siden sist jeg var i Stavanger er at min barndomsvenninne, Silje har blitt mor og i dag var de på besøk. Sjarmtrollet heter Ronja og hun er fantastisk søt. Ingen tvil( se selv på bildet over). Jeg tror at en blir gravid tidligere av å bo i Stavanger, sett at en har noen å bli gravid med. Det er så mye snakk om barn her. Det er mulig jeg overdriver litt, men rogaland generelt, rager høyt på listen over fylker hvor en får barn tidlig.

Nå er vel kanskje ikke Siljes rolle som mor det eneste som har skjedd i Stavanger. I kveld var jeg på café med Siri i fargegaten og hun har i allefall ikke tenkt å bli gravid, for joda vi kunne ikke unngå å snakke om det. Men nok om det. Det var utrolig kjekt å se Siri igjen og så var det veldig trivelig å tilbringe noen timer på bøker og børst. Jeg har ikke vært i Stavanger på leeenge og bøker og børst, samt sjokoladepiken i fargegaten er noe jeg alltid savner når jeg er borte. Mosaikslangen/dragen og lyktene i bakgården, de gamle møblene, samt innskripsjonen på doveggen med det opptimistiske ordataket: enten går det godt eller så går det over. Er det mulig å ikke bli forelsket i dette stedet. I Porto e kaffikoppene så små at en ikke rekker å sitte ned før en har drukket opp kaffien. På bøker og børst får en kaffi i halvliters glass, som en må skynde seg for å drikke for at kaffien ikke skal bli kald.

Min gamle nabo, Marthe, har forøvrig kjøpt leilighet i Stavanger, men drømmer fortsatt om å flytte til utlandet, fordi det føles for tidlig å bosette seg i oljebyen allerede nå. Tiden står stille i Stavanger og kanskje føler hun at hun går glipp av noe ved å bo her. Så mange steder usett, så mange muligheter. Je tror det krever litt mot å skulle bosette seg et sted for alltid. Med mindre du er av dem som aldri flyttet her i fra. Selv føler jeg meg modig bare ved å tenke på at jeg skal bosette meg i Stavanger for godt en gang. Selv om jeg ikke vet når. Det er heller ikke så farlig. Stavanger var seg selv for fem år siden, så hvorfor vil hun ikke være seg selv om fem, si ti år også?!

Mens jeg venter på vasken

2010-03-09T08:16:00.000-08:00

Jeg er hjemme og det slår meg hvor lett jeg har for å kalle steder hjemme for tiden. Jeg er ikke hjemme i Stavanger, heller ikke i Bergen, men i Porto. Jeg er på rommet mitt og venter på vasken min, for her i huset nytter det ikke å sette på en maskin med klær, gå ut, for så å komme tilbake 5 timer senere. Her i huset må en hente klærne eksakt en time etter at en satte dem på. Eller en MÅ ikke, men en bør for ellers kan noen andre ta klærne og legge dem på gulvet eventuelt andre plasser. Så jeg venter, men det går fint for idag har så langt vært en bra dag. Det er sol over Campanha. Jeg har gjort ferdig litt skolearbeid, om en stund skal jeg møte Vasilikh for å gå på yoga, før vi skal på portugisisk aften med portvin og fadomusikk. Om du skulle lure på hva fadomusikk er, så kan jeg utvide horisontene dine ved å informere om at Fado er knyttet til det portugisiske ordet saudade som betyr å savne eller å lengte etter noe/noen og musikken er en blanding av afrikanske slaverytmer, portugisiske sjømenns tradisjonelle musikk og arabiske rytmer. Eksotisk eller hva?! Her i Portugal tror jeg at Amália er den mest kjente fadomusikeren gjennom tidene. En påstand som grunner i at denne kvinnen regjerer i enhver fado-seksjoner av de platebutikkene jeg har vært innom så langt i Porto. Og slik høres fadodronningen ut:

Jeg benytter også anledningen til å legge ut noen bilder fra helgens høydepunkt, sjokoladefestival i Obidos på søndag. Spør du meg er Obidos kanskje den mest sjarmerende byen i Portugal og jeg kan anbefale alle og enhver til å ta turen dit før eller siden.

Tekstilrapportfrustrasjon

2010-03-02T10:22:00.000-08:00

Det regner igjen og jeg kunne igrunn tenkt meg å sove og drømme fine drømmer om sommer. Jeg er litt frustrert. Idag var vi på tekstilmuseum med vår fantastiske tekstillærer Maria de Freitas. I tillegg til at det i museumslokalene må ha vært ca 10 grader, snakket guiden kun portugisisk. Ikke helt uventet, men Maria betrygget meg med at alt som guiden sa, kunne jeg finne på hjemmesiden til museet. Vi hadde nemlig fått i oppgave å skrive en rapport fra turen. Jeg var også heldig som fikk Joao, en i klassen, til å oversette litt for meg. Når jeg kom hjem, klar for å skrive rapport, gikk jeg inn på hjemmesiden til museet bare for å finne ut at den ikke fantes i engelsk versjon. Jeg oversatte det som var av tekster i google translate til norsk for å finne ut at hjemmesiden til museet kun inneholdt svada som i alle fall ikke kunne brukes som en kilde til rapport. Arg!!

Nå skal jeg en tur på yoga. Kanskje jeg finner en måte å fikse biffen på og hvis ikke, så skal jeg sove på det.

Portugisisk døgnrytme

2010-02-27T12:47:00.000-08:00

Jeg jobber hardt med å innta portugisisk døgnrytme for tiden. Jeg har allerede nevnt at det ikke er unormalt at undervisningen på skolen først begynner 40 minutter etter at den skal og nå tror jeg at jeg hvet hvorfor portugisere aldri klarer å våkne opp i tide. Hovedgrunnen til at portugisere aldri klarer å stå opp i tide er fordi de ikke klarer å legge seg. Et ikke så altfor ukjent fenomen blandt norske studenter i Norge heller. Hele forskjellen ligger i at i Portugal så stenger barene klokken 06.00 om morgene, om ikke senere. Gjestene bestemmer åpningstiden og ingen kastes ut. De går først når de selv vill, og når stedet er tømt for mennesker kan baren stenges.

Mens vi i Norge spiser middag i femtiden, spiser portugiserne middag i ellevetiden. Igår var vi innvitert til vår polske utvekslingsstudentvenn, Aleq, som ikke har hatt vanskelig for å innta Portugisisk døgnrytme. Vi spiste lasagne klokken elleven/halvtolv. Etterpå ble jeg med Dan( han som jeg traff på flyet) til et område som heter Foz, en bydel av Porto som ligger ved havet. For å komme dit måtte vi gå et stykke og sånn i halv to-tiden gikk vi forbi en isbar. Vi stoppet for å spise dessert, så klokken to satt vi å spiste sjokoladeis og drakk kaffi. I halvtretiden( når utestedene i Norge er på vei til å stenge) ankom vi utestedet og når vi gikk hjem klokken seks var dansegulvet fortsatt fylt med danseglade portugisere.

Du skal så absolutt ikke se bortifra at jeg på mandag kommer 40 minutter for seint til timen, akkurat i tide til å slå følge med 30 andre døgnville portugisere.

Under: Ame. Den tyske DJen som spilte på utestedet i Foz.

17 kvadrat

2010-02-22T13:45:00.000-08:00

Den nye hverdagen som inneholder skole har slått meg helt ut, klokken er halv ti og jeg er så trøtt at jeg såvidt klarer å bruke muskler i mage og rygg til å sitte oppreist. Jeg kom imidlertid på at jeg ikke har vist dere hvordan jeg bor enda, så jeg tenkte jeg skulle vise deg min kåk før jeg sovner. Dette er mine 17 kvadrat.

Her sitter jeg nå

Min seng. Litt hard, men funker helt ok.

Kjøkken sett fra sengen .

Ha en fin uke alle sammen!!

Mannen fra flyet

2010-02-21T05:35:00.000-08:00

På flyet på vei ned til Porto ble jeg sittende ved siden av Daniel Peddle som skulle vise seg å bli min første venn i Porto. Dan( som han liker å bli kalt) hadde flyttet dit som meg, uten å kjenne en sjel. Nå jobbet han som dataprogrammerer for fjerde året på rad og hadde ikke tenkt å flytte tilbake til hjemlandet, England, med det første. På en måte kan jeg vel kanskje si at Dan plantet litt håp i meg. For ja, jeg var vel kanskje på randen av nervøst sammenbrudd der og da. Kunne han flytte til en by uten å kjenne noen, så kunne jeg.

I går var vi, Ivonne og jeg, hjemme hos Dan og flippet pannekaker sammen med noen av hans venner. Dan bor langs elven i verdens fineste leilighet. Han har utsikt mot alle Portos portvin-bryggerier og turistenes favorittsted "cais de ribeira", samt den fantastisk fine broen som du kan se øverst på siden. På bildet under står Dan( med ulvemaske) og en kompis av han i stuen.

Etter pannekakene ble jeg med i portugisisk bursdagsfeiring på en av portos mange restauranter, vi spiste svinestek, poteter og grønnsaker i en fantastisk god saus og drakk portugisisk vin i alle varianter til vertskapet begynte å spille klinemusikk for å få oss til å gå. Det funket.

Det slår meg hvor lett det er å bli kjent med nye mennesker når en reiser alene i ett søreuropeisk land. Hvor ofte blir en invitert i bursdagsselskap til folk en ikke kjenner i Norge. Ikke så veldig ofte. Til nå har jeg ikke angret ett sekund på at jeg drog hit og det er en god start.

Hverdag

2010-02-18T10:58:00.000-08:00

Etter å ha brukt de to føste ukene i Porto til å bli kjent med byen og folkene som bor/studerer her, viste jeg at hverdagen måtte kommer før eller senere. Hverdagen kom i går. Vi ladet opp med å drikke noen glass øl på studentenes, alltid stappfulle, hovedkvarter kvelden i forveien. Passe trøtt og passe opplagt stilte jeg og Aleq( også utvekslingsstudent) opp i klasserommet på slaget 11 når timen skulle begynne. Læreren var der også, men forutenom han, var vi de eneste. Selve undervisningen begynte først 40 minutt senere da de andre elvene kom slentrende. (Du trodde kanskje at tidsbegrepet i Norge og i Portugal var det samme ja..). Etter en halvtime med portugisisk undervisning som vi ikke forstod noe av var undervisningen over, de andre studentene gikk og vi fikk en oppsummering av timen på engelsk. Kan vel kanskje ikke si at jeg var så veldig imponert etter første time. Ser ut som om språket er hovedproblemet når en drar på utveksling til land der de snakker dårlig engelsk. Vi kom så vidt igang med praktisk arbeid idag og det virker mer lovende. Vi skal lage en slik en, eller i alle fall noe tilsvarende:

Faget heter toys and construction of toys og går ut på å studere lekenes historie, for så å produsere leker selv, ved hjelp av enkle materialer. Gleder meg!

Karneval

2010-02-16T09:22:00.000-08:00

Jeg tenkte at det var på tide med en liten oppdatering fra meg i Porto til dere i Norge. Jeg tenkte først at jeg skulle gi dere en oppdatering fra den siste uken, men så slo det meg at den versjonen ville blitt litt vel langdryg, så jeg går for kortversjonen i stedet for. Slår til med høydepunktet. Ikke mindre en Portugisisk karnevalfeiring, som igrunn kan beskrives med ett ord: MAGISK. Karnevallet i Ovar( en halvtime fra Porto) er ett av de mest kjente karnevallene i Portugal. Vi fikk med oss både den store hovedparaden og høydepunktet( spør du meg) Noite Magica. Togturen til Noite Magica bestod i å bygge opp stemningen ved at hele toget sang portugisiske allsanger og ved å plukke opp nye festdeltakere hvert femte minutt. Idet toget annkom Ovar var toget så sprengfult av forventningsfulle mennesker i diverse kostymer at møtet med den friske februarluften føltes som en orgasme, eller om du vil, en adrenalineksplosjon.

Siden jeg er redd for at mine ord ikke skal kunne veie opp for den faktiske følelsen slår jeg til med noen bilder fra Noite Magica som vår venn Aleq har tatt med sitt superkamera.

Mine erasmusvenner

Deler av karnevalfesten

Aleq danser russisk

Familien minni mus

Stay tuned for flere eventyr fra Porto og ha
det fint så lenge!

Porto versågod

2010-02-09T17:49:00.000-08:00

Siden jeg befinner meg på andre siden av jorden( føles det som) kjenner jeg en viss plikt til å holde mine landsmenn oppdatert på hva som skjer. Sist gang jeg skrev noe på mitt andre rom var jeg i Kualalumpur, som kanskje kan sies å være nærmere andre siden av jorden enn hvor jeg er nå, men likevel føles det som om jeg er lengre borte nå enn jeg var da. Jeg er i Porto. Hele forskjellen ligger i at jeg for første gang i mitt liv har bosatt meg et sted uten å kjenne en sjel, uten å ha sett byen på annet en et bilde, uten å kunne portugisisk. Du aner ikke hvor usikker jeg var på å dra hit i høst. Jeg som til og med syntes det var litt skummelt den gang jeg flyttet fem timer nord for Stavanger og kjente i alle fall 10 andre som pakket sekkene sine og tok kystbussen samtidig som meg. Sært!

Hva viste vel jeg? Kanskje kom jeg ikke til å treffe noen interessante mennesker, kanskje kom jeg til å savne venner og leilighet og tryggheten. Etter utallige konfrontasjoner med meg selv, kom jeg fram til at dersom jeg aldri dro - kom jeg alltid til å lure. Så her er jeg! I et et realtivt trivelig 17 kvadratmeter stort rom, med bad, seng, kjøkken, pult et steinkast unna en av Portos mange metrostasjoner: Campanha. Og mens jeg husker det. dersom du tror at du klarer å uttale stasjonens navn riktig, så kan du bare glemme det. Jeg tror Portugisisk må være Europas vanskeligste språk å uttale. Et fantastisk fint språk, men vanskelig å lære - jeg har ikke kommet lengre enn å prøve meg på ett par ord.

Kort oppsummert er portugisere vennlige folk som gjerne tar deg med på omvisning av byen og forklarer deg byens historie og så elsker de å spise middag på kjøpesentre( tro meg, jeg må ha vært på alle byens kjøpesentre i løpet av den første uken). Ellers liker portugisere å feste ute på gaten. De går inn i baren, kjøper seg en øl og stiller seg ute på gaten sammen med alle de andre portugiserne. Det er imidlertid greit siden været her tilsvarer bergensk maivær. De portugisiske yogainnstruktørene( jada, jeg har begynt på yoga) bruker seler i undervisningen slik at du må klarte opp langs veggen før du sakte senker hodet mot gulvet og strekker benene opp mot taket for å henge der som en flaggermus. Det er heller ikke uvanlig at yogainnstruktøren da bruker annledningen til å stille seg selv på hodet ved siden av eleven og så bedriver vi yoga slik. Høres kanskje rart ut, men slik er portugisiske yogainnstruktører. Og så vet jeg også at portugisere liker å feire karneval og her er det ingen tvil om hvilken dato karnevallet egentlig skal holdes. En sier for eksempel ikke at karnevallet er i februar eller mars en gang. Neida. Karnevallet er neste helg, så vet du det. I grove trekk er det det jeg vet om portugisere så langt. Jeg har også lært litt om Hollandsk kultur siden jeg har vært litt med to Hollandske jenter. Jeg har foreksempel lært at i Holland feirer de ikke santa claus, men santa clas, men at forskjellen ikke er så stor bare at santa clas har en svart slave og at gavene legges i skor i stedet for under juletrær. Men jeg tror jeg skal fortelle deg mer om Hollenderne, Porto, de andre erasmus-studentene og skolen min en annen dag. For i morgen skal vi på Ikea, kjøpe håndklær, spise kjøttboller og jeg trenger å sove litt før den tid ;)

Men før jeg avslutter helt så vil jeg bare si at jeg tenker på dere og jeg håper at alle har det bra, hvor enn dere skulle befinne dere. Hilsen globetrottaren i Porto

KL

2009-12-29T07:44:00.000-08:00

Jeg er i Asia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. På flyet bort hit kom jeg til å tenke på at jeg kom til å gå glipp av den eneste julen med snø i Stavanger så langt, som jeg kan huske. Jeg skrudde på en film på den lille skjermen forran meg, men den hadde dårlig lyd, så jeg gikk raskt over til et språkopplæringsprogram, siden jeg ikke hørte noe av filmen uansett. Etter ti minutter sovnet jeg og våknet opp 13 timer senere. Det var varmt ute og snøen i Stavanger var så å si glemt. Joda, jeg skal ærlig innrømme at eg jeg savnet snøen en smule på selveste julaften. Men jeg sier deg: bare en smule. Varme er fint!!

Kuala Lumpur er en utrolig bra by for mange ting( i tillegg til varme) som: Vennlige mennesker, Masse god billig mat, Chinatown, men sine mange perlebutikker. Billige frisører. Fiskespa. I tillegg til alt annet som storbyer generelt har å by på. Stikkord: Shoppingsentre.

På våre daglige byvandringer har jeg fått øynene opp for noen asiatiske kunstnere som for eksempel Elefantmannen, Yusof Gajah, etablert i KL. Mannen som aller helst maler naivistiske elefanter og som derfor fikk kallenavnet Gajah som betyr, joda du gjettet rett: elefant. Sjarmerende ikke sant. Mannen er vist nok ganske kjent, noe som til nå har gått meg hus forbi. Dette tiltross for at mannen skal ha vært i Tromsø en gang. Gajah har malt hele alfabetet, eller elephabetet som han kaller det, med elefanter. Jeg skulle ønske at jeg ble introdusert til alfabetet med elefanter en gang i tiden. På den andre siden kan jeg kanskje forstå hvorfor det ikke skjedde. La meg få introdusere noen skikkelige elefantbokstaver:

Fint!

Stjernene og hjernen til Knut Jørgen. Den luringen.

2009-11-15T15:18:00.000-08:00

Viste du at nå på tirsdag i 1o-11 tiden på kvelden, dersom du ser opp på himmelen og dersom det er klart og kanskje spesielt dersom du befinner deg en annen plass enn i byen. Et sted som i skogen, sett at trærne ikke er for høye, eller på fjellet eller på landet eller i ørkenen. Ja, da vil du kunne se en meteorstorm. Kanskje du vil kunne se 1500 stjerneskudd i løpet av en time. Meteorstormen skyldes at jorden farer gjennom et støvbånd, som en komet har etterlatt seg i verdensrommet. Dersom du tror på at for hvert stjerneskudd som faller, kan du ønske deg noe, som vil gå i oppfyllelse, så anbefaler jeg deg å ha tenkt ut ønsker på forhånd. Kanskje en liste er tingen?! 1500 ønsker på en time utgjør nemlig 25 ønsker i minuttet. Jeg sliter selv med å komme på tre ønsker på kommando og disse blir som regel veldig spesifikke og litt vanskelige å kontrollere om virkelig skjer i etterkant.

Jeg synes det er facsinerende at mennesket har lært seg å vite når en meteorstorm skal inntreffe. At en kan regne på og være sikkert på at om så og så lenge, så skjer det. En storm av stjerner, som kommer til å vare i en time og hvor ca 1500 stjerner kommer til å falle. Menneskehjernen. Ett mysterium. Og kanskje spesielt Knut Jørgen Røed Ødegaard sin hjerne. Den luringen. En nerd av dimensjoner.

Terapi mot traumer

2009-11-03T00:47:00.000-08:00

Hei der! Har du tenk på alle mulighetene en høvelmaskin gir? Ikke det nei.

La meg få begynne på en annen måte: Husker du hvor kjedelig det var å høvle på sløyden på ungdomsskolen? Følelsen av av høvlingen aldri tar slutt, at uansett hvor mye du høvler, så blir plankene skjeive. Og så hvet du hva skjeive planker betyr. Det betyr mer pussing med sandpapir. Det var derfor det tok så lang tid å lage noe på sløyden på ungdomsskolen. Det var også grunnen til at alle produkter en prøvde seg på, bare ble sånn middels fine. For alle dere som tenker på høvling i ny og ne, kan jeg informere om at det har skjedd en revolusjon på høvlemarkedet.

Jeg frykter at denne revolusjonen skjedde allerede før vi begynte på skolen og jeg må ærlig innrømme at det irriterer meg( i alle fall litt) at sløydlærerne opp gjennom tidene har snytt oss for å ta del i revolusjonen. Eller høvelmaskinrevolusjonen som du også kan kalle den. For ja, med en høvlemaskin blir alltid plankene beine og etterlater seg en overflate som ikke trenger å pusses. Kanskje du vil tenke litt annerledes på høvling idag enn du gjorde igår?! Sløyd er ikke hva det en gang var. Sløyd er ehm.. gøy. Ja. Kanskje jeg til og med skal bli møbelsnekrer. Jeg sier kanskje. Dersom jeg blir sløydlærer skal jeg i allefall kjøpe en høvelmaskin og da kan du komme på høvelterapi hos meg, for å snu traumene om evig høvling i barndommen til lekende lett moderne høvling idag.

HØVELTERAPI ER DEN BESTE TERAPIEN MOT HØVELTRAUMER.

Kristine, Portugisisk, kor og Eikaas

2009-10-10T05:01:00.000-07:00

Kristine er i byen og for dere som nå lurer på hvem Kristine er, så kan jeg informere om at hun er en av mine beste venninner fra Hundvåg. Dersom du skulle treffe på henne på gaten er hun lett gjennkjennelig på grunn av håret. Hun har nemlig krøller og ikke bare litt. Meg og Kristine har gått utallige fjellturer sammen og skal feire 10 års jubileum for fjellturene våre neste år. (Ja vi begynner å bli gamle). Vi har også reist i mellomamerika sammen + til min favorittby, NY. Dette bildet er mitt personlige favorittbilde av Kristine:

Se på godjenta. Hun må jo være verdens kuleste ingenør. Ja for hun er ingenør. Ferdigutdannet og greier. Jeg er like stolt som om hun skulle vært min egen datter.

Siden Kristine var i byen måtte vi ta en tur ut og Larsen arrangerte vors. Høydepunktet var at jeg ble kjent med en potugiser, som skal introdusere meg for de andre portugiserne som bor i Bergen( slik jeg forstod det, i alt 12). Min plan er at de skal lære meg portugisisk. Jeg skal nemlig på utveksling til Portugal til våren og portugiseren jeg traff i går kunne informere meg om at portugisere ikke liker å snakke engelsk.

Etter Kristine, Larsen og Portugiseren tok jeg turen til koret mitt, som hadde korfest. Vi drakk rom og ringte til dirigenten vår, Elin, som vi sang Ave Maria til. Jeg har ikke hørt Elin sin personlige mening, men det aner meg at Elin ikke var veldig fornøyd med den musikalske kvaliteten, selvom festfremføringer har høy underholdningsverdi i seg selv, sett at en er klar for den slags. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at jeg elsker koret mitt, men det skader ikke å gjøre det igjen: JEG ELSKER KORET MITT. Jeg vet at dette automatisk gjør meg til nerd, men det gjør ikke noe. Det eneste kjipe med at jeg skal til Portugal er at jeg må ta permisjon fra koret.

Vi har forresten også vært på utstilling i dag, jeg og Kristine. Kunstneren var Eikaas. Jeg viste lite og ingenting om Eikaas fra før, forutenom at kunstlæreren annbefalte hans utstilling. Jeg ble imidlertid veldig imponert. Mannen er flink. Garrantert noe jeg kunne tenkt å hatt på veggen over den grønne sofaen. Her har du en liten smakebit:

Dette er et selvportrett og slipset han har på seg går ofte igjen i hans grafikk. Kul ikke sant?

Jazza, The Dog.

2009-10-06T08:52:00.000-07:00

Nytt fra Torgallmenningen er at jeg nesten ikke er på torgallmenningen for tiden, men på Landås, på skolen. Nytt fra forrige år er at jeg nå går på kunst og håndtverk og ikke norsk. Så i stedet for å lese lange tunge verk av Vesaas, Kielland, Ibsen o.l., lager vi kunst eller om du vil "kunst". Jeg tenkte i utgangspunktet at det skulle bli avslappende å ikke lese så mye, men jeg lover dere: Kunst og håndtverk krever virkelig heltidsstudering. De siste to ukene har vi holdt på med grafikk. Wikipedia sier dette om grafikk:

Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.

For å være helt ærlig var jeg skikkelig dritlei av grafikk sist uke. Vi skar ut mønster i linoplater. Linoplater er skikkelig harde å skjære i, så jeg endte opp med at kniven jeg brukte, glapp i hytt og gevær, som resulterte i små og store sår på fingrene. Etter mye strev til langt ut på kveldene, ble resultatet aldri bedre enn middels og når helgen kom var den svært etterlengtet.

Denne uken er det andre boller. Fri utfoldelse uten linoplater er mye kjekkere. Idag har jeg for eksempel laget Jazza. Jazza skulle egentlig fått et eget innlegg her i den grønne bloggen, fordi hun var en utrolig kul hund, som desverre døde i sommer. Bare 95 menneskeår gammel. På en måte laget jeg Jazza som en slags memorial-grafikk, noe jeg kaller det fordi jeg har sett litt for mye på LA-ink, hvor de lager memorial-tatoos nesten hele tiden. Uansett: Her kommer dagens grafikk:

Macarena

2009-10-02T15:58:00.000-07:00

Jeg hadde store planer om legge meg for et halvt minutt siden. Det var før scotman( nattklubben i underetasjen) begynte å spille macarena. Jeg tenkte: dette må tas opp i bloggen. Det er så lenge siden jeg har hørt macarena og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg likte det eller ikke. På en side er det en helt forferdelig sang( i samme kategori som ketchup-sangen). På den andre siden: den aller beste sangen å danse fugledansen til. Ideelt sett da på disko på klubben i 5. klasse.

Det er sant. Stillhet er absolutt ikke er å forakte kl 01.00 natt til lørdag idet en har tenkt å legge seg, men macarena og nostalgi må garantert være den nest beste tingen. Livet altså. Der selv macarena kan få en til å smile.

Mitt første rom

2009-09-30T13:28:00.000-07:00

Du har kanskje lurt på hvordan mitt første rom ser ut( siden bloggen heter Malins andre rom( tog du an?))?!

Jeg gjetter at du i utgangspunktet ikke lurte, før jeg nettopp spurte deg om du lurte, noe som gjorde at du begynte å lure litt likevel. Hadde det ikke kommet noe bilde nå, hadde du blitt litt skuffa. Har jeg rett? Selvfølgelig har jeg rett.

Faren er jo at du som leser denne bloggen kjenner meg og har vært hos meg mange ganger før, i såfall vil det være naturlig å ikke bry seg. Tenke at hele dette blogginnlegget er uten mening. Er jeg heldig leser du videre i håp om at jeg snart skal skifte tema( er det ikke deilig å bli analysert?), men først altså: Til dere som aldri har sett mitt første rom. Versågo!

Til alle: Slapp av. Det er snart helg. Du er flink.

Denne banankaken skal jeg lage til mine kjære kunstjenter i morgen. Verdens beste banankake med nøtter og sjokolade( det er ingen hemmelighet at alle kaker blir mye bedre når en tar sjokolade i). Her har du oppskriften:

3 egg 3 dl sukker 75 g smeltet smør 1 dl melk 4 1/2 dl hvetemel 2 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 2 bananer 2 dl hakkede hasselnøtter eller walnøtter 1 plate kokesjokolade, grovt hakket

Også gjør du slik:
1. Sett ovnen på 175 grader 2. Smelt smøret 3. Visp egg og sukker med mikser 4. Bland sammen mel, bakepulver og vaniljesukker og ha i eggedosisen 5. Tilsett smør, melk hakkede bananer, nøtter og sjokolade. 6. Fyll røren i smurt stor form. 7. Stek kaken nederst i ovnen ca 1 time

Et såpedilemma

2009-09-28T09:00:00.000-07:00

Okei folkens. Jeg har fått klager fra to faste lesere av den grønne bloggen. For alt jeg vet kanskje de eneste leserne, men det kan jo også være at de to bare utgjør en brøkdel av tusenvis av andre faste lesere som og er missfornøyde. Klagen går ut på at eg har vært dårlig på å skrive blogg i det siste. Dette kan jeg fint skrive under på og jeg finner heller ingen gode unnskyldninger på hvorfor det har sklidd ut, forutenom at det har vært mye skole i det siste.. For å tilfredsstille mine kjære blogglesere tenkte jeg å skrive litt igjen og ta opp noen ting som har skjedd/skjer/kommer til å skje.

Du husker kanskje at hele Norge holdt på å gå opp i liminga for et par måneder siden? Av frykt. Jeg mener det. Alle mennesker som bor i Norge trodde nemlig at de kom til å dø av svineinfluensa. Staten meldte om at i allefall 700 mennesker kom til å dø i løpet av høsten og i helgen fikk jeg høre at Oslo kretsfengsel i juni snakket om å måtte slippe fri fanger dersom alle som jobbet på fengselet skulle bli syke. Se DET for deg du!

Det som har skjedd siden sist er INGENting. Norge har vel rapportert om i alt 2 døde. Den nye "svartedøden" kom aldri. Folk går ikke lengre rundt å tror at de kommer til å dø og jeg er sikker på at rema 1000 aldri kommer til å få solgt ut pallene med antibakteriell som enda står fint plassert ved kassene. På en måte er jeg litt letta over at VG nå snakker om at det er farlig å dusje for mye, heller enn å snakke om at en konstant skal gni hendene inn med antibakteriell til de blir tørre og knudrete( er det et ord?). For å være helt ærlig så tenker jeg ikke på svineinfluensa lengre. Men i går kveld skjedde det noe. Jeg har vært i Oslo i helgen og etter en lang reise hjem holdt jeg på å tisse på meg. Jeg gikk inn på doen, og for å gjøre en allerede lang historie litt kortere:

CARINA HAR KJØPT ANTIBAKTERIELL SÅPE!

Det er så typisk. Nå når faren for svineinfluensa så og sier over, betyr antibakterielle produkter bare en ting: Tørre hender. Jeg for min del har to alternativer: 1. Tørre hender eller 2. bruke dyrbare kroner( siden jeg enda ikke har fått stipend og lån for dette halvåret) på ny såpe. Tiden vil vise hva det blir. Stay tuned.

Her følger forresten en engelsk forklaring på hva tørre hender EGENTLIG er( i tilfelle du skulle være i tvil):

What is Dry Hands?

We use our hands through-out each waking moment and subject them to a number of harsh chemicals, activities, and the fluctuating humidity of seasonal changes and office air conditioning. While most of these things are unavoidable hazards of daily living, we often forget to give our hands the extra care and attention they need and before long they can become dry, chapped and sore.

http://www.nativeremedies.com/ailment/natural-treatments-dry-cracked-hands.html

Casiokids og varmluftsballongen

2009-08-08T08:06:00.000-07:00

Det viser seg at jeg har gått glipp av tidenes happening. Du vet, som tidligere nevnt, har jeg en ting for varmluftsballonger. Så viser det seg at Casiokids som jeg nettopp postet med "finn bikkjen", som helgens "på-hjernen" hit, hadde en konkurranse tidligere i sommer, hvor en kunne vinne nettopp en varmluftsballongtur med dem.

Men hvor var jeg da denne konkurransen ble utlyst?? I alle fall ikke inne på Casiokids hjemmeside. Typisk uflaks. Hadde jeg vist om dette, skulle jeg gjort alt som stod i min makt for å vinne.

Synes forresten bildet av Casiokids-gjengen er skikkelig kult. Liker fargene og oppsettet. Jeg måtte selvfølgelig google fotografen Pavla Kopecna og kom frem til hjemmesiden hennes. Verdt et besøk spør du meg.

Pavla på tur i parken:

fugl, fisk eller skillpadde..

2009-08-08T07:51:00.000-07:00

På hjernen denne helgen: Finn bikkjen. Og ja: Jeg kunne fint tenkt meg den feteste premien.

Takk til Casiokids som forresten skal spille i Stavanger 10. september og i Oslo 11. september. Dit skal jeg( , sett at jeg har tid og penger).

The year 2000.

2009-08-04T14:27:00.000-07:00

Jeg vil ha en slik( trykk på linken) på kjøkkenet mitt i Bergen. Kan levers direkte på døren mellom 17.00 og 18.00 på hverdager, etter 24 aug. en gang. Okei? Fint!

Du skal forresten ikke se bort i fra at robotene en gang kommer til å ta over verden.. Be aware!

2009-08-03T14:19:00.000-07:00

Jeg mener:

Bra låt.

Prøv den i bilen på vei hjem, ut, tilbake til.., på vei til.., hit, dit..

Uansett: Garantert god stemning :)

I en varmluftsballong med Pippi.

2009-07-30T12:50:00.000-07:00

Neste sommer vil jeg på varmluftsballongfestival. Jeg som trodde at varmluftsballongfestivaler var vanskelige å finne, kom over denne listen på internett og innså at jeg har tatt feil. Her er det bare å velge å vrake. Jeg må selvfølgelig få tak i en ballong først. Jeg tenker grønn:

Men det var før jeg googlet hot air baloons og fant disse bildene. Jeg mener, hvorfor være kjedelig???

..og som passasjer. Selvfølgelig og aller helst. Pippi. Neste år altså. Neste år.

Mannen med barten.

2009-07-21T14:01:00.000-07:00

En dag tenker jeg at jeg skal få meg en jobb hvor jeg deler ut premier til folk som utmerker seg innenfor spesielle områder. En kan si mye om Poirot. Han er kanskje verdens smarteste etterforsker, han har en kul belgisk aksent og han ligner fantastisk mye på Donald Duck når han går.

I mitt fremtidige yrke ville jeg likevel gitt Poirot en premie for hans nydelige bart. Premien måtte selvfølgelig blitt så mye bart-voks han måtte trenge resten av livet.

Skulle du ville se mer til den fantastiske mannen med barten i sommer, finner du han hver søndag på NRK ca kl 21.05. Så vet du det.

Det regner.

2009-07-18T02:08:00.000-07:00

Det regner. Ikke bare litt heller. Tenkte å ta en tur til butikken for å kjøpe frokost, men nå sitter jeg her og er sulten i stedet for. Kunne trengt litt av Gene Kelly´s innstilling:

Det minner meg om at det er lenge siden jeg har sett "Singing in the rain" og så minner det meg om at jeg har veldig lyst å dra til New York. Siden det er urealistisk å dra til NY akkurat nå, kan det vær at jeg stikker en tur ut for å finne filmen i stedet for. Skal bare manne meg opp først.

Viste dere forresten at "singin in the rain" har blitt ansett som den beste musikalen på film noen sinne av den kjente filmkritikeren Pauline Kael. Applaus for produsentene.

That sunday feeling

2009-07-12T05:42:00.000-07:00

Namra kom til byen igår. Endelig litt action. Moren til Namra er verdens beste kokk. Hun laget kjøttboller, nanbrød, kylling og salat. Gjestfri som hun er, fikk jeg smake. Senere laget vi stawberry daiquiri. Spilte Peter Bjørn og John og lurte litt på hvorfor vi ikke hadde stresset mer for å komme oss på festival i år. Jeg tror vi kom frem til at pengemangel var grunnen. Så tok vi litt bilder. Dette er Namra. Du kan se månen i bakgrunnen. Og rett under Namra, meg og strawberry daiquirien.

Etter at glassene var tomme drog vi til sentrum for å møte Siri og co. Stavanger by var litt dølt igår, men jeg klarte likevel ikke å være hjemme før halv 4.

Og idag: Stå opp sent. Ta på seg de klærne som ligger nærmest sengen: en sliten fleece. Frokostblanding. Smuudi. En time eller tre på sofaen. Snakke i Telefon. En kopp kaffi. Brent frossenpizza. Her har du litt Peter Bjørn og John på en fin søndag.

Fordelen med å jobbe i barnehage

2009-07-09T12:45:00.000-07:00

I dag hadde noen av oss en konkurranse som gikk ut på at vi skulle skyte en ball og treffe et kort( med den dingsen( Bakugan) du ser på toppen av siden), hvorpå ballen som hadde en egenskap til å åpne seg når den traff kortet, skulle gjøre akkurat det. Det viste seg at denne oppgaven var helt umulig. Når jeg ble med på konkurransen tjue minutter etter at de andre hadde begynt, hadde ballen enda ikke åpnet seg. Barnehagebarn har ikke akkurat rykte på seg for å være tolmodige, så jeg må innrømme at jeg var ganske imponert over utholdenheten..

Uansett, etter ytterlige fem minutter med å skyte ball på kortene var det ingen fremgang. Ingen vinnere. Men så klarte jeg det. Jeg ble oppriktig glad. Danset til og med en aldri så liten seiersdans i seiersrusen. Premien jeg fikk av barna var nemlig "ferie". Jeg fikk ligge på sofaen med pute og teppe og så skulle barna gjøre det jeg ville. I all hovedsak gikk dette ut på å lage show. Synge "Im in love with a fairytale"( nydelig fremført), leke sirkus, danse og vifte luft på meg.

Jeg bare sier det. Til alle dere som sitter på et varmt kontor eller i kassen på rema. Dere vet ikke hva dere går glipp av ;)

La meg ta deg med til Hundvåg

2009-07-08T11:33:00.000-07:00

Hundvåg er en øy og Stavangers største bydel, som flere tusen bruker en halvtime i kø for å komme bort i fra om morgenen og en halvtime i kø for å komme tilbake til om kvelden. På prixen nedi gata er de utsolgt for både bladet "gravid" OG bladet "mamma". Dette er den samme prixen som jeg brukte et halvt år i kassen på, for å tjene nokk penger til å reise til Afrika for tusen år siden( rett etter videregående). Sånn forøvrig finner du Skeie skole her. Skeie skole er min barneskole og det var her læreren vår blandt annet brukte tiden på å fortelle oss hemmeligheter som vi ikke skulle si videre til politiet. Siden det er så lenge siden, slik at saken uansett( helt sikkert vil jeg tro) er foreldet skal jeg fortelle deg en av hemmelighetene, men ikke si det til noen, bare sånn i tilfelle..

Hemmeligheten er at når kjæresten til læreren døde av overdose, så brøt hun seg inn i leiligheten og raserte den. Knuste ting og slikt.

Du kan tro at en gjeng med 3. klassinger var forskrekket.

Lundsneset er et stort friluftsområde her i bydelen som jeg, Linn og Kristine( mine to beste venner fra Hundvåg) har gått mye rundt på. Det var og her vi nakenbadet en gang når en kajakpadler padlet skikkelig seint forbi og vi ikke turde å gå opp av vannet, selvom det jo var alt for seint på høsten for bading i utgangspunktet. På Lundsneset er det også bra å fly med drage. Forøvrig har vi speiderhuset Øytun, som jeg og Silje ofte skulket fra. Om vi var heldige så kunne vi gå hjem til Janne å spise minde sjokolade som faren til Janne hadde tatt med fra jobb, i stedet for å speide. Janne var skikkelig poppis.

Det er på Hundvåg jeg er nå, bare at det ikke skjer noen ting. Mine beste venner er bortreist og det er rart hvordan en mister kontakten med difuse venner etter noen år i en annen by. SÅ; er det noen som kan tipse meg om billige flybilletter? Jeg kjenner at jeg er rastløs.

Jon is being sexist

2009-06-23T05:37:00.000-07:00

Dere må se denne videoen. Jon Lajoie er en skikkelig morroklump. Legg forresten merke til brakingen hans. Legendarisk! ;)

S o m m e r ?

2009-06-14T11:40:00.000-07:00

Idag kan VG konstantere at vi ikke skal frykte for at sommeren ikke kommer. Meteorologene vet bare ikke når.

BETRYGGENES!

Jeg håper den kommer mens jeg fortsatt har ferie. Selvom det i bunn å grunn var ganske varmt ute i dag. Kanskje meteorologen ikke har fått med seg at sommeren allerede har kommet til Bergen..

Jeg har forresten hatt tidenes verste bakrus idag, etter en utrolig kjekk sommeravslutning med koret i går. Det går fint med koret om dere skulle lure. De lever alle mann og har det fint og synger fortsatt til tider mer enn de snakker når de er på fest. Blir nesten litt kjedelig uten mandagsøvingene nå i sommerferien. I morgen skal vi imidlertid synge på romantisk aften. Jeg er veldig spent på hva det konseptet går ut på. Jeg vet at vi skal synge romantiske sanger, men det er også alt jeg vet. Jeg lover selvfølgelig å holde dere oppdatert på hva romantisk aften-konseptet går ut på, men enn så lenge må dere vente i spenning...

Jeg håper forøvrig at dere har hatt en fin helg og at dere også har hatt litt sommer, selvom meteorologene mener at den egentlig ikke har kommet enda.

Har du møtt Bruce?

2009-06-10T12:41:00.000-07:00

Dere må høre dette!

Dere vet Bruce Springsteen. Han som blandt annet synger denne sangen:

Han er i Bergen for øyeblikket. Spilte konsert både i går og spiller akkurat nå. Folk i her i byen har gått helt amokk. Avisene skriver side opp og side ned. Fansen har samlet seg utenfor hotellet som han bor på, i håp om å få et glimt av stjernen. Jeg må ærlig innrømme at jeg er aldri har vært noe springsteen-fan, men det er en annen historie.

Nå skal jeg fortelle om når jeg var på vei til koret for noen timer siden. Jeg gikk gjennom byen, opptatt av å snakke i telefon. Gjett hva som skjedde: Jeg nesten krasjet med Bruce, eller, vi endte opp med å ikke klare å pasere hverandre fordi vi hele tiden gikk mot samme side. Og det var det. Jeg har "danset" med en verdensstjerne. Synd det ikke er dokumentert.

Zsa Zsa og min sin drømmebil.

2009-06-10T03:49:00.001-07:00

Hadde jeg hatt penger til veiavgifter, forsikringer, parkeringsplass og bensin skulle jeg kjøpt meg en bil og den skulle sett ut som denne bilen, som stod parkert utenfor vinduet mitt her en dag. Love it!

..og jeg er ikke den eneste. Den kjente skuespillerinnen og skjønnhetsdronningen Zsa Zsa Gabor er like forelsket som meg. Digger forøvrig aksenten hennes. Er det bare meg eller var reklame mye mer underholdende på begynnelsen av 70. tallet?

Jeg tester krokket

2009-06-05T12:30:00.000-07:00

Er du en av dem som har litt dårlig kondis og som føler at du trenger en hobby som legger vekt på andre egenskaper enn akkurat kondis, eller trenger du bare et avbrekk fra eksamenslesing eller en slitsom jobbhværdag? Da er kanskje, ja jeg sier kanskje, krokket noe for deg. Bare vær innstilt på at det kan ta litt lang tid.

Vi spilte krokket på Sverres Borg i går. Jeg må ha følgt ganske dårlig med når Bjørn satt opp banen, for den strakk seg over et enormt område hvor oppoverbakker, busker OG steinheller var en del av løypen. Etterhvert skulle det vise seg at et fem meters stup og et kratt også ville bli en del av banen, i alle fall for Øyvind. Jeg, som ikke har spilt krokket siden jeg var fem, ble mildt sagt overrasket over krokketspillets voldsomme dimensjoner, men tok det hele med knusende ro.

Her er et bilde fra steinhelle-partiet med Sandviken i bakgrunnen. Nei Bergen er ikke så verst når det er fint vær:

Når vi hadde spilt i førti minutter, hadde de fleste av oss passert port nr. 2 og strevde med den tredje. Det var her Øyvind, som åpenlyst er en jævel på å skyte hardt, la fem-metersstupet og krattet nedenfor til banen.

Hvor ble ballen av?:

Og så måtte vi ut å lete. Tro det eller ei. Vi fant den svarte ballen igjen( en stund senere):

For min egen del skulle det vise seg at jeg ikke hadde krokketstilen helt inne. Jeg fikk noen tips fra denne krokket/biljard-proffen. Sjekk ut stilen. Er så glad fotografen foreviget øyeblikket..

Andre stiler som ble prøvd ut med mer eller mindre hell:

Alt i alt er krokket en "sport" jeg vil anbefale på det varmeste, selvom jeg måtte gi meg halvveis i spillet, en og en halv time etter vi begynte. Neste gang skal jeg passe på å ha tørtrent litt før vi begynner å spille, så kanskje jeg kommer noen porter lengre. Å vinne i krokket krever en ekspert. Vil forøvrig takke fotografen, Bjørn, for bildene.

Før jeg åpner bøkene.

2009-06-05T00:48:00.000-07:00

Idag skal jeg lese til eksamen som jeg nå har gjort de siste tusen dagene( føles det som i alle fall), men først skal jeg gi dere litt kaizers Orchestra. Fin sang denne Die Polizei. Legg merke til når fansen hyller bandet på slutten. Jeg får nesten litt frysninger. De har klart seg fint. Kaizers altså. Ha en fin dag.

Sjokofrukt

2009-06-01T07:01:00.000-07:00

Jeg har kommet over et nytt produkt som jeg tenkte jeg skulle teste i "malin tester ny mat slik at du slipper å kjøpe, dersom maten smaker dårlig"-spalten. Idag skal jeg teste sjokofrukt: type: appelsin og eple.

Over kan du se et bilde av pakken sammen med sin tvillingbror, Sjokofrukt Jordbær.

Når jeg leser til eksamen, er å gå til butikken for å kjøpe middag noe av det kjekkeste jeg gjør. I alle fall har det vært det idag. Siden det er andre pinsedag idag og siden de vanlige burtikkene dermed holder stengt for andre dag på rad, burde jeg skjønt at både brød og melk ville være utsolgt på bunnprisen. Jeg kjøper meg noen tomater til middagen og slår meg til ro med at jeg må spise knekkebrød i kveld og i morgen tidli. Så plutselig kjenner jeg en trang for å kjøpe noe til. Siden jeg på en måte har "spart" litt penger.

Idet jeg går forbi sjokoladene får jeg øye på den. Pakken med sjokofrukt. Det høres jo til og med nesten litt sunt ut. Her følger testingen:

Smak: Karakter 5
Begrunnelse: Disse godsakene smaker godt. Litt syrlige og veldig søte. Akkurat det en skulle trenge mens en leser pensum( eller er i fysisk aktive for dere som har tid til det).

Størrelse: karakter 4
Begrunnelse: Jeg føler meg på en måte litt lurt. På utsiden av pakken er det bilde av sjokofrukten og jeg ser for meg at de er mye større( i allefall to ganger større enn de egentlig er), men det setter selvfølgelig ingen stopper. Kan fint ta tre i munnen og det gir sikkert samme effekt.

Pris: Karakter 2
Begrunnelse: Hva var det de kostet?! 30 kroner eller noe. For en liten pakke. Det er typisk sjokolade å være for dyrt.

Utseende: Karakter 5
Begrunnelse: Pakken har på en måte litt retrostil over seg. Brun og orange i fin kombinasjon.

Totalt: Karakter 4
Jeg merker at jeg er litt skuffa. Disse var jo skikkelig gode. Synd at prisen skal trekke slik ned. Her anbefaler jeg at produsenten setter ned prisen. I såfall skal jeg gi sjokoladen bedre karakter.

Victor Jara

2009-05-29T06:31:00.000-07:00

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme når mamma fortalte meg om Victor Jara. Det er lenge siden nå. Jeg var kanskje 8 år, men historien har brent seg fast i hukommelsen.

Victor Jara var en sosialistisk visesanger og en støttespiller for Chiles president Salvador Allende før han ble styrtet i 1973. Augusto Pinochet het lederen for den nye militære regjeringen. Når Pinochet tok over makten samlet chiles militære, Pinochets politiske motstandere på Santiagos nasjonalstadion. Her ble de etter tur henrettet og Victor Jara var en av dem. I og med at Victor Jara spilte og sang sosialistiske visesanger ble hans henrettelse sett på som et symbol på Pinochets militærkupp i Chile. Måten han ble henrettet på var ikke særlig human og det er kanskje derfor jeg husker det spesielt godt. Pinochets menn kappet først av han alle fingrene slik at han ikke skulle kunne spille sine viser lengre, før de drepte han.

Av og til blir jeg ikke bare litt overrasket over hva mennesket er i stand til å gjøre. Det som er bra er at de i forrige uke, tok mannen som drepte Victor Jara. Bedre sent enn aldri.

Visesangeren Cornelis Vreeswijk oversatte flere av Jaras sanger til svensk, mens Lillebjørn Nilsen og Hoola Bandoola Band laget viser om Jara. Jeg husker at mamma sang denne sangen for meg:

En god følelse

2009-05-28T08:22:00.000-07:00

Nå skal jeg gå inn på kjøkkenet, sette alle grytene etter middagen inn i oppvaskmaskinen, gå tilbake til stuen, legge meg ned på sofaen og sette Damien Rice på høyt, fordi jeg er trøtt og fordi jeg er alene hjemme. HELE HELGEN!

Akkurat nå, akkurat her.

2009-05-25T08:30:00.000-07:00

Jeg sitter akkurat nå i den grønne stolen som du ser på toppen av denne siden. Er den ikke fin? Forskjellen fra når jeg vanligvis sitter i denne stolen og nå, er at jeg nå har føttene i et fotbad. Det er ikke et hvilket som helst fotbad, det er mitt første fotbad noen sinne. Du kan også kalle det jomfrufotbadet.

Jeg var nettopp på butikken for å kjøpe fisk, da jeg gikk forbi apoteket hvor de annonserte med at de hadde fotbadprodukter til halv pris. Jeg som alltid har drømt om å ta fotbad, slo selvfølgelig til. Jeg følte på en måte at det var nå eller aldri( helt sikkert den følelsen apoteket vil at jeg skal føle). Dette var ikke så smart for lommebokens skyld, noe jeg velger å se bort i fra akkurat nå.

Å ta fotbad kan anbefales. Men husk å ta med mobilen til der hvor du sitter. Min ligger nemlig på kjøkkenet, noe som jeg vet fordi jeg akkurat fikk melding. Typisk.

På bildet kan du se en annen dame som tar fotbad. Det kan se ut som om hun også liker å fotbade.

Troll?

2009-05-24T08:20:00.001-07:00

Jeg skal fortelle deg en historie. Hørte den av Silje( som jeg har gått i klasse med i noen år) igår. I mine ører er det kanskje den morsomte historien, fra virkeligheten, jeg noen gang har hørt. Med andre ord, anbefaler jeg deg å lese videre.

Silje har en venninne som har en kompis som er støttekontakt for en gutt med downs. Denne gutten klarer seg så bra at han bor i en egen leilighet, en eller annen plass i norges land. Vi velger å kalle støttekontakten for Pål og så velger vi å kalle gutten som han er støttekontakt for for Lars.

En dag ringte Lars til Pål. Han hørtes litt stressa ut og forklarte at det var et troll i leiligheten. Pål tok dette selvfølgelig ikke seriøst, men prøvde heller å roe ned Lars ved å si at det ikke finnes troll og at det måtte være noe han innbilte seg. Etter noen minutter tok Lars dette for å være god fisk, roet seg ned og guttene avsluttet telefonsamtalen.

Et par timer senere ringte Lars til Pål igjen og sa at han var helt sikker på at det var et troll i leiligheten og at Pål MÅTTE komme bort. Pål sa at han fikk gjøre det( etter mye frem og tilbake).

Når Pål kom bort til Lars, åpnet Lars stille døren. Lars visket at trollet var på badet og at han skulle vise han. De gikk sammen bort til badet. Lars vridde forsiktig om låsen og åpnet døren. Inne på badet stod en kortvokst mann med en innsamlingsbøsse.

Den kortvokste mannen med innsamlingsbøsse hadde tydeligvis ringt på feil dør til feil tid.

Og det var det. Jeg tror det gikk fint med den kortvokste mannen, selvom det må ha vært ganske så traumatisk å bli tatt til fange og å bli låst inne på et bad.

It´s easy... just put your lips together

2009-05-22T00:29:00.000-07:00

Det er en fare for at du kommer til å få plystringa i denne sangen på hjernen. Så er du advart.

Peter, Bjørn og John - "young folks" til deg fra meg. Ha en fin dag!

Jumpology

2009-05-20T11:06:00.000-07:00

På veggen. På soverommet mitt, har jeg et fotografi. Det ser slik ut:

Naturlig nok henger det på veggen min fordi jeg synes det er skikkelig skikkelig kult. Bildet er selvfølgelig ikke en original, men et postkort, kjøpt på Tate Modern, hvor også originalen henger.

Mannen på bildet heter Edward Steichen og bildet er hentet fra serien "Jump Photographs" av Phillippe Halsmann. Halsmann fant opp et nytt begrep om det å ta bilder av folk som hopper. Han kalte det for "Jumpology" og så gav han ut en hoppebildebok i 1959. Halsmann har sagt følgende om å ta bilder av hoppende mennesker:

"When you ask a person to jump, his attention is mostly directed toward the act of jumping and the mask falls so that the real person appears"( Wikipedia).

Dette synes jeg er fint. Dersom jeg noen gang skal komme opp med et begrep, skal det være i samme klasse som Halsmanns "Jumpology". Tipper at Halsmann var en kul fyr. Synd han er død ellers skulle jeg jammen meg sendt han et postkort og fortalt han det selv. Kanskje vi kunne blitt postkortvenner( om det er noe som heter det).

Jeg limer inn noen andre hoppebilder som du kan kose deg med. Og så må du, når du har tid, google Halsmann. Jeg tror du vil kjenne igjen ganske mange av bildene han har tatt ;)

Lesesallife( men snart helg!!)

2009-05-12T14:00:00.000-07:00

Dette er Mira og Kristine. Vi går i samme klasse, og så sitter vi på samme bibliotek og leser på eksamen for tiden. Se hvor trivelig vi har det mens vi prøver å besvare eksamens-spørsmål om lesing, skriving og IKT. Første eksamen er på fredag og på søndag er det 17. mai. Jeg skal ta meg lesefri hele helgen og gleder meg noe helt sinnsykt fantastisk mye.

Koret mitt( innklusive meg selv) skal forresten synge på festplassen her i Bergen den 17., rundt om kring klokken 18.-19. Du er selvfølgelig velkommen. Jeg kan love deg et forrykende show. Om vi lever opp til dette, må du selvfølgelig være tilstede for å erfare ;)

Sees der da, i bunad eller andre festklær, med is i den ene hånden, flagg i den andre og selvfølgelig uten paraply fordi regn er uaktuelt. Det er mindre enn en uke igjen, noe som er veldig lite sammenlignet med en evighet( opplagt nok).

KaffiKari strikes again

2009-05-11T08:03:00.000-07:00

Nå har det seg slik at jeg nok en måned har gått fra å være litt fattig til å være lutfattig student. Med mine 17 kroner på kontoen og 2 kroner i lommeboken har jeg såvidt penger til sukker på havregrøten.

Tidligere idag hadde jeg 23 kroner i lommeboken. Disse skulle jeg kjøpe kaffi på lesesalen for. Jeg drøyde det så lenge som mulig for å ha noe å se frem i mot. Når klokken ble 09.43 klarte jeg ikke å holde meg lengre.

Ute i kaffibaren stod KaffiKari( som jeg kaller henne) og jodlet. KaffiKari er beundringsverdig, alltid i godt humør og vi lo og koste oss mens jeg drog frem kronestykke for kronestykke. Kan skjønne at KaffiKari kan sette seg i inn i fattige studenters hverdag.

Jeg kjøpte meg den minste, kjipeste kaffien, satt på lokk og drakk en slurk nå og da, helt til den var kald.

Litt senere ble jeg med Lena( trivelig stavangerjente som studerer jus) ut for å kjøpe kaffi, fordi jeg var litt lei av å lese. Vi stod nok en gang å koste oss og snakket med KaffiKari. Jeg hadde lovet meg selv å ikke låne penger, siden jeg allerede hadde lånt 200 kroner av min samboer i forrige uke. Da jeg så de små 3-kroners sjokoladene, svalgte jeg imidlertid min stoltheten og spurte Lena om å få låne penger, noe som gikk fint. Da jeg skulle betale nektet KaffiKari å ta i mot pengene. KaffiKari strikes again. KaffiKari spanderer. Lena fikk også sjokolade. Snilt. Jeg skal selvfølgelig betale tilbake, enten KaffiKari vil eller ikke. Er ikke lenge før vi får lån nå.

Jeg tenkte jeg skulle spille litt Alanis Morissett for deg, couse everything´s gonna be fiii-iiine ;)

Mitt ambivalente forhold til kaffi..

2009-05-08T08:05:00.000-07:00

I natt, når jeg egentlig var trøtt, men ikke fikk sove fordi jeg hadde drukket to kopper med kaffi for mye, redigerte jeg dette bildet på mobilen min.

DeLillos

2009-05-05T11:12:00.000-07:00

Kivle, en mann fra kristiansand( som forøvrig skriver denne fine bloggen), lurte på om jeg ikke kunne skrive litt om DeLillos-konserten jeg var på for noen helger siden. Jeg tenkte jeg skulle gjøre akkurat det, fordi du Kivle og dere andre som leser denne bloggen, fortjener å høre om den.

Det hele begynte med at vi satt på skolen, jeg og noen andre. Vi snakket om en BigBang-konsert som han ene, Joakim, skulle gå på. Han prøvde ivrig på å få oss med, men i og med at BigBang hadde lagt konserten sin til en onsdag var stemningen litt lunken. Det var da jeg kom på at vi heller kunne dra på DeLillos-konsert. DeLillos, smarte som de er, hadde bestemt seg for å legge konserten til en lørdag og så må jeg jo i tillegg innrømme at jeg digger DeLillos.

En meget optimistisk gjeng, var på vei til Verftet her i Bergen, noen dager senere. Det første som møtte oss var en sykt lang kø? Har aldri stått i så lang kø for å komme meg inn på en konsert tidligere( med unntak av Hovefestivalen). Når vi endelig kom inn, stod det noen karer og spilte noen sanger som jeg aldri hadde hørt før. Jeg tenkte automatisk: oppvarmingsband. Det var det ikke, det var DeLillos som spilte sanger fra den nye platen sin. Publikummet stod lettere henslengt og klappet bare såvidt etter sangene.

Nå tenker du kanskje at dette må være den kjedeligste konserten noen sinne. Jeg skal innrømme at jeg var litt skuffa til å begynne med, men så begynte de å spille gamle sanger som jeg( og sikkert du) har hørt tusen ganger før. Joakim, som jeg stod med, og jeg fikk det plutselig utrolig gøy. Vi sang med på sangene og klappet skikkelig masse. Jeg kan også erindre at jeg satt på skuldrene til Joakim og laget rytmiske bevegelser med armene. Det var en opplevelse og jeg er fortsatt like glad i DeLillos. I sommer skal de spille på rogafest og jeg skal selvfølgelig dit, og du, du er hjertelig velkommen til å være med.

Jeg tenkte jeg skulle spille nok en DeLillossang for deg og endte opp med denne. Legg merke til introen til NRK. Skikkelig bra spør du meg.

Hälgen måste ta slut

2009-05-04T13:34:00.000-07:00

Jeg er skikkelig lei av dette faget som jeg driver å leser på for tiden. Lese og skrivekunnskap heter det og består stort sett av repetisjon. Det vi ikke har lært før, er for det meste selvsagt info, som en kan tenke seg til, uten å måtte lese 1500 sider om det. Det verste er, at jeg bare såvidt er igang med lesingen. Har aldri hatt mindre motivasjon for et fag.

Igår ringte Mari for å spør meg om jeg ville være med på skolen idag. Hadde hun spurt meg om å bli med ut, hadde jeg slått til med det samme. Jeg innser at jeg må ta meg sammen. Hälgen måste ta slut.

Dragen

2009-05-02T09:06:00.000-07:00

Jeg har en drage som for øyblikket står i skapet. Av og til, og kanskje spesielt i det siste har jeg kjent på dragflyvningslysten. Utenfor Stavanger, på strendene, er det ofte bra å fly og i sommer har jeg tenkt å gjøre akkurat det. Jeg legger ut noen bilder fra den dagen jeg og Karen kjøpte drager, sommeren 2007.

Paper Planes

2009-05-01T16:30:00.000-07:00

Folk har snakket om Slumdog Millionaire i evigheter. Føles som om den har gått på kino i ett år eller to, noe den selvfølgelig ikke har. Kanskje er 4-5 måneder mer korrekt.. Det var uansett nokså overraskende at kinosalen i kveld, var like full som om filmen skulle gått i to uker. Slumdog Millionaire var etter min mening dritbra( om jeg får bruke et ekte, noe utslitt, stavangeruttrykk). Jeg har ikke tenkt å gi deg handlingsreferat fra filmen, da du mest sannsynlig har sett den selv( håper jeg, for din del). Jeg vil heller servere deg filmens soundtrack - Paper Planes av M.I.A.

P.S. Håper forøvrig at du får en fin helg ;)

Sagt om makrell i tomat

2009-04-28T08:37:00.000-07:00

Makrell i tomat fungerer som naturlig prevensjon.

Snop

2009-04-26T13:59:00.000-07:00

Jeg har stort sett sittet limt fast til pulten denne helgen. Har skrevet oppgave om en novelle fra denne novellesamlingen. Novellen heter Myggestikket. Ja du leste rett, det skal være en -e etter Mygg. Jeg synes også det er rart, men slik er det. Jeg har imidlertid ikke tenkt å si noe mer om novellen, forfatteren og novellesamlingen. Rett og slett fordi jeg er skikkelig lei hele greia. Jeg har foreløpig heller ikke tenkt å si noe om DeLillos konserten jeg var på på lørdag, selvom den var kjempebra.

Det jeg har tenkt fortelle deg, er en liten morsom historie som er hentet fra virkeligheten. Egentlig er jeg litt usikker på om den kan kalles en historie i det hele tatt, men la oss nå ikke henge oss opp i detaljene. Her kommer den:

I påsken var jeg og mamma en tur innom Obs! for å handle mat. Når vi hadde kjøpt alle de kjedelige, vanlige tingene, kom vi endelig fram til snopet. Siden det var påske, var det sykt mye folk forran den store Kandyking-reolen. Forran mamma stod en 7-8 år gammel jente. Hun stod og forsynte seg fra en stor haug med rød lakris. Da sier mamma alvorlig til meg:

"SE MALIN!! Nå tar hun alt snopet. Nå blir det ingenting igjen til meg."

Den lille jenta legger rolig fra seg spaden og ser litt rart på mamma. Mamma prøver å avsløre at det er en practical joke ved å smile lurt, men jeg er litt usikker på om jenta forstår det. Hun går i alle fall der i fra. Jeg ler.

Det var det! Nå kan du få kose deg med en DeLillos-sang. Håper du blir hekta og blir med på konsert neste gang. ;)

Dama fra Nesna

2009-04-22T13:42:00.000-07:00

Jeg imponeres alltid over damer som når langt. Ida Maria spilte under Jay Leno Show i går, noe som jeg derfor synes er supert. Hun kan knuse så mange gullplater hun vil for min del, musikken hennes er uansett genial. At Hugh Jackmann, som er kåret til verdens mest sexy´e mann, kastet seg rundt halsen hennes etter opptredenen er selvfølgelig også vel fortjent. Her kan du se hele happeningen:

Grønt

2009-04-21T06:02:00.000-07:00

I går, på koret, hadde Svenn tatt på seg en grønn T-skjorte. Fordi det var vår. For dere som ikke har sett Svenn før, så kan jeg informere om at han ofte ellers har på seg lilla klær. Men i går hadde han altså skiftet farge til Grønn.

Idag, når jeg gikk inn på bloggen min og så den litt triste brune fargen, fant jeg ut at jeg heller skulle henge meg på Svenn. Grønt er jo tross alt vårens farge som blandt annet symboliserer nytt liv. Apropos nytt liv, så må jeg bare få sagt at det fødes veldig mange barn rundt meg for tiden. Til og med av jenter som er yngre enn meg. Dette skremmer meg litt. Vi er jo på en måte "programert" til å få barn, jo før jo heller. Optimalt sett burde det skjedd når vi var 22 år gamle. Jeg fyller snart 24. På den andre siden, så er jeg student, har ikke kjæreste og planlegger å reise bort neste år. Med andre ord: barn er uaktuelt. Til dere som nettopp har fått barn vil jeg uansett få sagt gratulerer. Venter du barn om ikke så alt for lenge: lykke til. Har du verken fått barn eller planlegger å få barn så ikke stress ;)

Ryktene sier..

2009-04-20T15:26:00.000-07:00

Jeg snakket med Åshild idag. Åshild er da min TV-serieelskende venninne som jeg er så heldig å gå i klasse med. Åshild er alltid full av nyheter om de siste TV-episodene fra de beste TV-seriene. Vanligvis har jeg litt vanskelig for å henge med i svingene, det er nemlig ganske mange TV-serier jeg går glipp av har jeg innsett. Mye å ta igjen kan en si.

En serie som jeg, takket være Åshild, har fått med meg er Flight of the Conchords. For dere som ikke har sett den, så handler den om Bret og Jemaine, som synger i bandet Flight of the Conchords. Bandet deres har en fan( Mel) og så har det en manager som helst vil at de bare skal spille på dagtid. I hver episode spiller de en eller flere sanger hvor inspirasjonen er hentet fra episoden og tidligere hitsanger av diverse artister. Konseptet er helt magisk og jeg anbefaler alle å ta en titt på denne fenomenale TV-serien.

Nå lurer du kanskje på hva ryktene sier( se overskriften)? Ryktene sier at Flight of the Conchords skal gi seg etter kun to sesonger, eller "gi seg på topp" om en vill :(. Jeg håper ryktene tar feil. Jeg er ganske sikker på at Bret og Jemaine kunne holdt seg på topp litt lengre. Men hva kan jeg gjøre, annet enn å krysse fingre og å håpe at ryktene tar feil. Vi får kose oss så lenge det varer.

Her skal du få en Flight og the conchord-klassiker av meg: The humans are dead.

KaffiKaris Gode Gjerning

2009-04-20T08:31:00.000-07:00

Idag, på studentkafeen, på sydneshaugen, på biblioteket, i Bergen. Vet du hvor jeg mener? Ja, der ja! Der skjedde det noe fint. Et menneske gjorde noe fint mot et annet menneske som hun ikke kjente. La oss kalle henne Kari. Det skjer ikke så ofte i Norge, men det skjedde idag og så skjedde det med meg. Og kanskje førte det til at dagen min ble litt bedre enn den allerede var fra før.

Nå lurer du kanskje på hva som skjedde? Det som skjedde var at jeg etter å ha lest pensum i hele 30 minutter bestemte meg for å gå å kjøpe meg en kaffi i den tidligere omtalte studentkafeen. Så skjedde følgende:

Malin: En kaffe latte takk.
Kari: Okei.
Malin: Med litt sjokolade i bunnen.
Kari: Du mener kaffe mocca?
Malin: Ja.
Kari: Du er klar over at denne kaffien er litt dyrere enn kaffi i andre studentkafeer?
Malin: Ja, men så er den jo mye bedre også.
Kari: Ja, du har et poeng. Sist gang jeg kjøpte maskinkaffi kom det bare noe brunt ut og siden det var så lite ble jeg stående og vente på at resten skulle komme ut. Jeg ble veldig skuffet når damen bak meg sa at det var alt. Så ja, denne kaffien er bedre.
Malin: Huff, den der maskinkaffien altså( sier med medlidende tone, for å være høflig).
Kari: Her er kaffien din.
Malin: Takk takk
Kari: Har du kaffikort?
Malin: Nei desverre.
Kari:( tar frem et klippekort)Har du kjøpt kaffi her før?
Malin: Tja, ja det tror jeg nok.
Kari: GIR MEG HELE 5 KLIPP PÅ KORTET.
Malin: OI, takk takk!

Og det var det. Skikkelig fint gjort spør du meg. Nå er det bare fire klipp igjen før jeg får gratis kaffi. Kanskje i midten av neste uke en gang.

Konsert? Ikke det nei..

2009-04-17T02:02:00.000-07:00

Kunne fint tenkt meg konsert med Kaiser Chiefs i kveld, hadde de bare spilt i Bergen.., men det gjør de selvfølgelig ikke. Sånn er det å bo i en knøttliten vestlandsby. Vi får trøste oss med denne supre live-innspillingen fra Doncaster. "The angry mob".

Vil du hänga med?

2009-04-16T13:48:00.000-07:00

Hei du der!
Hatt en fin kveld??

Har du kjedet deg litt? Ikke orket å finne på noe? Si at det regner der du er og at du i tillegg er litt deppa. Kanskje det nærmer seg eksamen og kanskje har du lest litt for lite( igjen!!). Si at grunnen til at du har lest lite er at du er deppa eller omvendt. Ikke vet jeg.

Uansett, nå er det kanskje litt sent, men neste gang du føler det slik. Stopp it! Ring heller en venn eller to og så sier du følgende:

Halla! Være med å spille Yatzy i kveld? Ja det er ingen spøk. Jeg spanderer drikke og snacks. Hos meg!!

Det er trivelig det. Det er sant! Hele opplevelsen er kun en telefonsamtale unna.
Her har du noen gode rytmer fra The Woombats. Bra Yatzy-musikk spør du meg!

Opptimistiske Knut

2009-04-12T12:06:00.000-07:00

Jeg var en tur innom finn.no. Bare for at jeg kjedet meg litt og trengte noe å fordrive tiden med. Det kan jo også være ganske så spennende å se hva folk har å tilby, ikke at jeg har penger, men dog.. Uansett, etter en stund med meningsløs klikking frem og tilbake kom jeg over følgende tilbud:

Selger hjemmelaget tanks - Gi bud

Fyren som heter Knut skriver følgende:

Selger hjemmelaget tanks av tre jeg har laget. Tanksen er ikke radiostyrt og kan heller ikke brukes til noe spesielt. Men den er helt grei å ha som pynt. Jeg laget tanksen høsten 2008 og brukte 4 måneder på den.'

Knut skriver også at dersom noen byr 4000 kroner, så får en kjøpe den. Jeg kan ikke la være å le. Hvem er det som kjøper en "pynte"gjenstand som ikke er radiostyrt og som en heller ikke kan bruke til noe spesielt?

Lenge leve opptimismen Knut

Kort oppsummert: Påskeskitur på vidda.

2009-04-08T15:32:00.000-07:00

Jeg er tilbake i Stavanger etter den tidligere omtalte skituren. Jeg er altså nå, noen opplevelser og noen gnagsår rikere.

Riktignok var de siste kilometerne av de 36 vi gikk den siste dagen ganske fæle, likeså var feilberegnet smøring som førte til klabbing en god stund, for å ikke snakke om hvor kjipt det var å gå på feller i oppoverbakke etter oppoverbakke. Når jeg likevel tenker tilbake på den strålende solen, de lange slake nedoverbakkene, kortspill, vin og den fantastiske turen i badstuen etter turen, var slitet mer enn verdt det.

Har hatt en helt fantastisk tur med kjekke folk. På bildet under kan du se deler av gjengen spise lunsj. Cecilie, Signe, Ørjan, Morten og Sølve( + hunden Ranja). Digg vær og kanskje turens korteste spisepause.

SKITUR!!

2009-03-31T07:23:00.000-07:00

Det er avklart: det blir skitur i påsken.

Som regel er påskeskiturer helt umulige å planlegge siden folk ofte trenger fridagene til å jobbe. Denne påsken ser det ut som om jeg ikke er den eneste som er med på å gi faen i pengene, dra på tur og heller leve litt kjipt i tiden etter påske. Min praksispartner Mira er med + noen andre som jeg ikke kjenner. Sikkert trivelige folk :)

Riktignok er turen væravhengig, så jeg krysser fingrene for sol, masse snø og blå himmel. Om alt går som det skal, går turen fra skjeggedal til tyssevassbu videre til litlos og ned igjen til Røldal.

Satser ellers på å ta en tur innom Stavanger. Gleder meg til å se byen, havet, hunden, familien og vennene igjen! Er en stund siden sist nå.

vår

2009-03-28T04:03:00.000-07:00

Har du det bra? Håper dy nyter helgen så lang. At du ikke har stått opp for tidlig og at du har spist god frokost. Dersom du var ute igår håper jeg at du ikke kjenner det alt for godt idag og så håper jeg at du går ut i verden og sprer litt glede.

Ramla over denne fyren på youtube. Han heter Jason Damato og er flink. Vårmusikk it is. Passer bra sammen med solen i Bergen i dag. Lovely <3

Parken

2009-03-26T09:32:00.000-07:00

Parken spiller på Hulen i kveld. Jeg skal selvfølgelig gå og det synes jeg at du også burde ;) Parken spiller svensk fengende pop som er lett å like og lett å danse til. Her er Parkens første hit, Jag har varit vilsen Lisa:

Her finner du myspace-siden til Parken. Dersom du ikke kommer deg på konsert i kveld, sjekk i alle fall ut siden deres.

Weetabix Minis

2009-03-22T14:12:00.000-07:00

Idag har jeg testet ut et nytt produkt. Jeg tenkte kanskje at jeg skulle lage en ny spalte her i bloggen min og den skal hete: "malin tester ny mat slik at du slipper å kjøpe, dersom maten smaker dårlig-spalten"

Idag testet jeg weetabix minis. Du kan se et bilde av pakken her --->

Jeg har lenge vært en tilhenger av vanlig weetabix, men han alltid syntes at det har vært litt plagsomt når jeg har hatt dårlig tid og ikke har rukker å vente til bixen har blitt gjennomtrukket av melk. Det som ofte skjer da, er at støtet fra skjeen i det jeg trykker den ned i bixen, skaper en bølge i melken som igjen kan resultere i at noe av melken skvetter ut av bollen, som igjen kan resulterer i at jeg må bruke dyrbar tid på å tørke opp melk fra bordet. Eventuelt bytte T-skjorte. Med dette friskt i minne gikk jeg til innskjøp av Weetabix minis da jeg i går tok en tur på rema tusen. Her følger testen:

Størrelse på bixen: karakter 6
begrunnelse: en bix-mini går plass i munnen om gangen. Jeg slipper dermed unødvendig oppdeling og melkseskvetting.

Smak: karakter 3
Begrunnelse: Det er akkurat som om bix-mini har har fått en ekstra dæsj med "lim" for å holde dem sammen, dette går utover smaken.

Utseende: karakter 1
Begrunnelse: Lysebrun og kjedelig

Pris: karakter 5
Begrunnelse: Billigere enn vanlig weetabix, på rema tusen that is.

Gjennomsnittskarakter: 3,75

Har du noen ideer om hva jeg skal teste neste gang? Sett ett produkt som du ikke tør å kjøpe, fordi du er redd at det skal smake vondt? Gi meg en lyd.

Da dam dideia da dam dideia..

2009-03-21T17:00:00.000-07:00

I kveld har jeg hengt med Koret mitt, Kor e tonen. Vi har spilt spill og sunget. Jeg har tidligere trodd at jeg var den eneste som likte å begynne å synge sære sanger sånn helt uten videre, selv uten å være full ( forutenom min gode venn Namra og kanskje du som leser dette?? For jeg hvet jo ikke hvem du kan være..( legg gjerne igjen en kommentar i såfall)). I kveld ble jeg motbevist og jeg elsker det. Mitt tips til deg:

Dersom du er i dårlig humør: SYNG!!

Her er et gammelt bilde av koret mitt. Nå for tiden er vi en del flere.

"Nyhet" eller Nyhet

2009-03-20T16:32:00.000-07:00

Jeg undres: kan en nyhet kalles en nyhet når den skjedde i slutten av februar og ble publisert i avisen idag?

Jeg gikk inn på vg.no nå for litt siden, hvor hovedoppslaget handlet om norske Unni som en gang i februar hadde slått hole in one første gang hun spilte golf. Nokså imponerende, men jeg synes ingrunn det lukter av overtrøtte VG-reportere som kanskje kjeder seg litt en fredagskveld. Hva sier du?

Her er Unni, the "hole in one lady":

Hva sa du, sa du, sa du?

2009-03-18T15:33:00.001-07:00

Sånn nå for litt siden, rett før jeg egentlig hadde tenkt å gå å legge meg, tok jeg rask turen innom vg.no for å sjekke ut overskriftene. Alt var tilsynelatende normalt til jeg ramlet over denne overskriften litt nedpå siden:

"Fangen som spiste sitt eget øye, fikk anken avvist"

Fyren det er snakk om hadde tidligere revet ut sitt venstre øye, før han en gang før jul i fjor også rev ut sitt høyre øye. Og ikke nok med det: denne gangen spiste han det også. Grunnen var at han tidligere hadde drept sin egen kone og sine to barn og for å så prøve å forklare dette med at han var gal, ved å spise sitt eget øye. Målet var herved å unngå dødsstraff.

Og hva skal en si??? Dette er noe av det verste jeg har hørt. Fysj!! For en gal gal mann. Retten mente at det var på grunn av at han tidligere hadde drevet med dop. Jeg tror bare at han var(/er) kjempegal.

bekåkådåttenno

2009-03-17T06:35:00.000-07:00

Jeg stiller spørsmål ved BKK´s internettkundeservice. Idag ringte jeg for å fortelle dem at internetten vår hadde sluttet å fungere. Mens jeg ventet på at samtalen skulle nå gjennom, ble jeg flere genger informert at jeg også kunne besøke www.bkk.no for å få hjelp der. Javel?

Malin´s behov for katt..

2009-03-16T09:15:00.000-07:00

I går fikk jeg lyst på katt. En akutt lyst var det. Foreldrene mine hadde en katt en gang. Det er den katten som ligger på fanget mitt, på bildet over. Hun hette Pippi. Hun ble aldri særlig gammel. Kanskje bare noen måneder, før en stor nabohannkatt klorte henne i øyet og dyrlegen så seg nødt til å avlive henne. Trist. Dersom jeg skulle hatt en katt, skulle hun vært akkurat som Pippi. Her er et dikt Olav H. Hauge har skrevet om katten. Du har kanskje hørt det før?

Katten
sit i tunet
når du kjem
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

Hentet fra: (http://www.ht08.no/Default.aspx%3Fpageid=885.html)

Er du en Bavian?

2009-03-15T06:19:00.000-07:00

Igår leste jeg Naja Marie Aidts novellesamling, Bavian. Boken består av 15 noveller som handler om diverse dansker, som lever et normalt liv helt til situasjonen snus. Det er ikke mye som skal til, noen ord eller en liten hendelse. Det primitive mennesket eller Bavianen kommer til syne i form av angst eller aggresjon. Kjenner du deg igjen? På overflaten er vi mennesker. Under overflaten er vi alle bavianer styrt av innstinkter. Det er sant. Du har kanskje bare ikke innsett det enda ;)

it´s a rolercoaster

2009-03-10T16:26:00.000-07:00

Idag har vært en merkelig dag. Det hele begynte med en kaffikopp. Eller det begynte egentlig en time eller to før kaffikoppen, men jeg må ha gått i søvne, så jeg husker lite fra disse timen. Jeg er en av de heldige som virkelig merker en kaffikopp og kan ikke se for meg en forelesning uten.

Det var etter denne kaffikoppen at jeg kom på at jeg hadde hørt "Flink" av Lars Lillo og Ida Maria samme morgen, mens jeg enda gikk i søvne. Da dette er en sang med relativt enkel tekst begynte jeg å synge på den. Først innvendig, men da jeg snakket med Siri i klassen og vi fant ut at vi begge hadde hatt den litt på hjernen, så begynte vi begge å synge på den. Så hadde vi det veldig morsomt med å synge den til Åshild. Jeg tror hun syntes vi var litt plagsomme( da ingen av oss kunne den skikkelig i det hele tatt), noe jeg godt kan forstå. Så viss du leser dette Åshild vil jeg bare si at det var kaffien sin skyld, men at jeg i alle fall mente det. Du er flink flink flink flink flink og spesiell. Resten av forelesningen gikk med på å planlegge påsketur til fjellet. Med andre ord: skole idag. helt meningsløst.

Jeg gikk hjem og var fortsatt litt over gjennomsnitlig plagsomt i godt humør. Så skrev jeg ferdig en oppgave. Når jeg var ferdig gikk jeg inn i stuen lasta ned flink-sangen på youtube og sang høyt og danste litt rundt en stund, før jeg gikk til Café Opera for å møte noen fra klassen.

Jeg satt meg ned, kjøpte et glass rødvin og der var festen over. No more "flink og spesiell", men heller litt sliten og sær. Etter Caféen gikk vi på teateret. Hedda Gabler er en sprø, kontrollsyk dame som ender opp med å drepe seg selv. Veldig bra teaterstykke. MEN ikke så veldig oppløftende. Og nå sitter jeg her. Snart klar for å legge meg for andre gang i kveld. phu!

Ta sjansen

2009-03-09T07:28:00.000-07:00

Som student må en ta noen sjanser. I dag har jeg tatt sjansen på å spise restene av en middag jeg lagde sist uke( litt usikker på hvilken dag..). Svinekjøtt i Tikka-Masala saus og ris. Det smakte okei, men hvor okei det egentlig var vil tiden vise eller ikke vise. Jeg satser på "ikke vise".

Gratulerer!!!

2009-03-08T12:32:00.000-07:00

Idag er det kvinnedagen. Gratulerer med dagen til alle kvinner!

Nå synes jeg at du, kjære søster, som leser dette skal ta turen ned til nærmeste søndagsåpne butikk/kiosk og kjøpe deg noe skikkelig godt. Is eller sjokolade eller snop eller frossenpizza eller kake eller pølse med ketchup eller lignende. Og så synes jeg at du skal tenke over hvor fantastisk det er å være jente og gi deg selv et klapp på skulderen. Fordi du fortjener det;)

Nei, det hadde ikke gjort meg noe om en superkjekk vampyr hadde sjekket meg opp..

2009-03-06T15:44:00.001-08:00

I kveld har jeg vært på kino og sett en film som jeg helt sikkert aldri kunne funnet på å gå å se selv. Kveldens dejt var Åshild, som er en litt over gjennomsnittlig filminteressert kvinne med en filmsamling 100 ganger min egen. Med litt overtalelseskraft og en del lovord om at det var en bra film( siden hun selv hadde sett den en og en halv gang tidligere) klarte hun å få meg med på Twilight.

Filmet handlet om en gjeng vampyrer hvor han ene, Edward Cullen, spilt av Robert Pattinson forelsket seg i et menneske, Bella Swan, spilt av Kristen Stewart. Dette var mulig fordi Edward og hans slekt hadde sluttet å spise mennesker og heller gått over til å spise dyr. FLAKS for Bella!! Det som ikke var så flaks for Bella var at en annen vampyr, syntes Bella luktet helt fantastisk godt og for å si det slik så spiste han ikke bare dyr.. Det hele utartet seg til en ganske så spennende historie..

Uansett: hovedgrunnen til at jeg likte denne filmen så godt var at denne Edward Cullen er den vakreste vampyren jeg noen gang har sett. Totally different from the other guys(som Siri ville sagt det). Jeg er ganske sikkert på at jeg nå høres ut som en dust. Skal det liksom være hovedgrunnen?! Men ja. Han svingte seg rundt fra gren til gren, sprang opp de bratteste fjellene og de høyeste trærne, raskere enn vinden, med sin kjære på ryggen, fortsatt like kald og sjarmerende. Ikke litt sliten en gang. Synd vi ikke lever i en verden med vampyrer. Eller?

Om jeg noen gang hadde truffet på en kjekk vampyr skulle jeg spurt han følgende: Wanna cary me on your back to the top of that werry tall tree?? Og så skulle han svart: Sure my love!!

Sommer, hvor er du?

2009-03-05T04:51:00.000-08:00

Akkurat NÅ lengter jeg etter sommeren og dersom lukten av sommerlig morgendugg hadde komt på flaske skulle jeg sprayet hele leiligheten full. Jeg tror at lukten av sommerlig morgendugg er min favorittlukt over alle lukter. Den overgår nybaktbollelukt, ja til og med nytraktet kaffilukt. Hvorfor er vinteren i det hele tatt? Skjønner den ikke at den er svært upopulær?

ALT eller ingenting

2009-03-02T15:06:00.000-08:00

Det er mulig at jeg ikke har skrevet noe om koret jeg synger i her i bloggen tidligere. I såfall er dette å beklage, ettersom jeg faktisk synger i koret en gang i uken og det derfor er min største hobby for tiden. At jeg ikke har skrevet noe om min største hobby, er fra nå av å betrakte som historie.

Koret heter "Kor e tonen" og består av mange mennesker i sin beste alder som synger fra middels dårlig til middels bra, men hvor de fleste betrakter seg som flinke til å synge. (Noe som jo er bra, nettopp fordi mennesker som ikke tror at de kan synge heller ikke synger litt bra en gang.) "Kor e tonen" er en fin sammensetning av muntre( ja for det er vi) sangere som styres av Elin. Elin er ei liten dame, som ligner litt på en japansk tegneseriefigur, bare med helt lyst hår. Når jeg sier at hun ligner en japansk tegneseriefigur er dette SELVFØLGELIG ment i positiv forstand.

Når jeg begynte i koret ble jeg momentant plassert blandt sopranene( de som synger lysest). Elin mente at det kunne hun vite på grunn av at jeg snakket lyst. Jeg var veldig stolt av å være blandt sopranene i og med at jeg er jente, og hva er vel ikke mer jentete enn å synge lyst. Jeg har for eksempel betraktet søsteren til Bjørn Eidsvåg( som synger veldig mørkt) som litt sånn mannedame, dette, dømmende nok, bare på grunn av stemmen. Huff da, ikke fint tenkt, men sant.

Uansett, så må jeg innrømme at jeg blandt sopranene har hoppet over alle de lyseste tonene og idag skjedde det som måtte skje. Jeg skulle synge for Elin for at hun virkelig skulle plassere meg. Etterfulgt av noen mørke toner, noen lyse toner og litt synging frem og tilbake ble jeg "Nedgradert" fra å synge sopran til å synge Alt. Mannedamestemmen!! Det er verste er( sett i lys av kveldens øving), at jeg trives litt med det. Deilig å kunne synge alle tonene. Håper at dette ikke gjør meg til Søstera til Eidsvåg

Søstera til Eidsvåg:

Fattig

2009-02-23T06:19:00.000-08:00

Idag, i butikken, skjedde det uungåelige. Jeg har i lengre tid( det vil si ca. en uke) bare gått å ventet på det. Det skjer igrunn hver måned når jeg tenker meg om, men det kommer alltid like overraskende på meg. Du som leser dette tenker kanskje at jeg mener mensen, noe som ikke er så alt for langt fra sannheten i og med at det og er litt kjedelig.

Det jeg egentlig sikter til er selvfølgelig at pengene på kontoen er borte. Siden jeg er dårlig på å holde styr på økonomien min, ved å ikke gå inn på kontoen min for å sjekke hvor mye penger jeg har med jevne mellomrom, ender jeg som vanlig opp med å finne ut at jeg er fattig "the hard way"; nemlig i det jeg skal betale forran en lang kø på Rema 1000. (puster ut. Lang setning)

Heldigvis har jeg noen hundrelapper på sparekontoen, så frem til neste lån kommer jeg til å måtte bruke skikkelig lite penger for å overleve. Dette vil blant annet si at dagens potensielle kjøttsuppe har blitt nedgradert til grønnsakssuppe og at neste helgs potensielle tur på byen har blitt nedgradert til å drikke te hjemme. Det vil si, med mindre mirakler skjer. Kan jo alltids håpe på at noen rikinger har mistet en tusenlapp på gaten eller at jeg vinner et lotteri jeg ikke viste at jeg var med i..

Her følger en definisjon på fattigdom hentet fra Wikipedia. Er du fattig?

Fattigdom er: Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted

Får jag fölga med?

2009-02-19T14:46:00.000-08:00

I kveld spiller Parken i Oslo. Jeg bare digger Parken og håper at de kommer til Bergen neste gang, slik at jeg har råd til å se dem!

En ung følelse

2009-02-16T14:05:00.000-08:00

Folk på min alder snakker ofte om hvor gamle de føler seg. Idag føler jeg meg ung. Det er en god følelse. Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg skal slutte å føle meg gammel. Jeg er sikker på at det bare vil få meg til å virke eldre.

Her er noen generelle tips fra Baz Lurham om hvordan en ellers bør leve livet. Jeg synes denne mannen har noen gode poeng. Enjoy!!

Den danske uken

2009-02-16T03:42:00.000-08:00

Den siste uken har jeg vært i Danmark og hygget meg med andre norskstudenter. Vi har bodd på luksushotell og så har jeg bodd litt hos Hege og Anders( +Mio) og så har vi sett København og noen museer og noen danske forelesere og noen danske filmer. Selvom jeg bare forstod hva de sa på den ene filmen. Uansett har det vært fint og jeg tror at jeg blir nødt til å dra tilbake til københavn en gang. For jeg føler at det var mer å se enn det jeg så. Kjenner du følelsen?

Her kommer foresten en liten liste over ting jeg gjorde i Danmark som var typisk danske:

1. Spiste rød pølse.
2. Drakk øl.
3. Snakket dansk( prøvde i alle fall).

Jeg innser at listen er litt kort og dårlig. Kanskje jeg kan suplere den en annen dag.

Når jeg var hos Hege og Anders snakket jeg om det klassiske "Ut i vår hage"-innslaget om det danske språket til dem, men så fant jeg aldri ut hvordan jeg skulle laste det ned. At jeg ikke kom på Youtube er en skam. Her er innslaget. Specially for you Hege og Anders:

Helgen som forsvant

2009-02-08T14:11:00.000-08:00

Denne helgen har gått så fort at jeg knapt har rukket å stoppe opp, sitte ned, ja nesten puste. I morgen reiser jeg til København, så det ser ikke ut til at denne fluktige tiden skal stoppe med det første. Det er rart hvordan den tiden som går fort ofte er den beste.. ikke at det er et ukjent fenomen. Jeg har klart å presse inn cafétur, svømming, film, skitur, middager og diverse småærend.

Før jeg pakker resten av kofferten, stiller vekkerklokken og legger hodet på puten, merker jeg at jeg trengte å stoppe opp. Her er noen bilder fra dagens hendelse: skituren i det perfekte været, uten bakrus( for en søndags skyld). Kan det bli bedre?:

Det snør i Bergen

2009-02-04T07:04:00.000-08:00

Jeg har de siste ukene fantasert om å dra til fjellet for å gå på ski, men av ulike grunner har det ikke blitt noe av. Idag skjedde det imidlertid noe bra. Snøen kom til Bergen. Jeg har gjort litt research og i følge BT( som du finner link til her) skal det snø hele 10 cm i kveld og ikke nok med det.. Det skal snø hele helgen i tillegg.

Roar Inge Hansen fra Storm Weather Center konstanterer at snødybden vil nå hele 25 cm. Ja du leste rett!! 25 cm!! Jeg blir strengt tatt nødt til å finne ut hvor det går ann å gå på ski i bergensområdet og komme meg dit så fort foreldrene mine har sendt skiene mine med kystbussen.

For dere som bor en plass der det ikke laver ned, så kan jeg imidlertid konstantere at jeg nå har funnet ut hvordan en lager kunstig snø. Jeg er litt usikker på hvorvidt den fungerer som uderlag for ski, meeen kanskje om du lager mye nok..

Innstruksene er hentet fra denne siden

Keramiksvanen

2009-02-03T14:28:00.000-08:00

Jeg trenger å fortelle deg, i god gammel nattahistorie-stil, en aldri så liten quizhistorie før du går å legger deg. Den siste uken har nemlig Landmark annonsert en guiz, som skulle skje i kveld..

Alt begynte med at min gode venn Thomas hadde veldig lyst å gå på denne quizen og så spurte han meg om å bli med. Jeg var i utgangspunktet litt bitter for at jeg kom til å gå glipp av frustrerte fruer, som som regel er et must på tirsdagskvelden. Men så tenkte jeg at "hva betyr vel frustrerte fruer om hundre år", så jeg bestemte meg for å bli med likevel.

Da vi kom til Landmark var rommet fylt til randen med quizintelligente hoder og jeg må innrømme at jeg var litt redd for de såkalte "quizlagenesomreiserrundtpåallequizerogvinner fordidebrukerrestenavtidensinpååpuggeuviktigedetaljeromaltmulig". Dette er bare fordi jeg simpelthendt hater å tape. Meeen fordelen med å være et quizlag( i vårt tilfelle -duo) er jo at man finner opp et navn på laget, som selvfølgelig ikke sier noe om hva en egentlig heter. Smart. Vårt navn ble: keramiksvanene. Navnet syntes vi passet ganske bra på Landmark, siden det er så mange kunst-/moteintresserte mennesker som henger der og sikkert synes keramiksvaner er kule og kitchie.

Ved spørsmålenes ende syntes vi igrunn at vi hadde gjort det ganske bra og vi ventet villig på resultatene mens vi gumlet popcorn og saltstenger, og sang litt med på bakgrunnsmusikken. Etter langt om lenge og lengre enn langt( for å skape litt eventyrfeeling) kom resultatene og stemningen var til å ta og føle på. Den kule Landmarkfyren begynte på bunnen av resultatlisten og ut av høytalerne kom bl.a. følgende ord "..på siste plass KERAMIKSVANENE". Her er hva jeg tenkte( litt barnslig, men sant):

1. Oi, shit. Det er jo oss. Jaja, det er jo bare å late som om jeg ikke vet hvem det er og riste medlidende på hodet. For et dustete navn.

2. Nei, hva sier du?! Trøstepremie?? En tolvpakke med vinglass ja? Diskret. Jaja, Thomas får gå å hente.

3. Ånei. Thomas går på krykker. Så jeg MÅ hente trøstepremien. Typisk at jeg måtte ta på meg den mest fargesprakende genseren jeg kunne finne akkurat idag.

Påvei hjem, borte fra alle de quizintelligente menneskene lo vi lenge og vel og så innså jeg at jeg må bli flinkere til å tape. Og når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg skal fortsette å gå på quiz på Landmark, for her taper du ikke bare litt, du må stå forran 100-vis av andre mennesker og ta imot premie. Taping med stil kan en også kalle det.

Nytt om Wergeland

2009-01-28T07:01:00.000-08:00

Etter 9 år i grunnskolen og 3 år i videregående skole trodde jeg at jeg visste alt om Wergeland( altså: ikke husket alt, men om noen skulle fortelle noe til meg ang. Wergeland, så skulle jeg tenke aha dette har jeg hørt før en plass). Det skulle idag vise seg, at jeg hadde tatt grundig feil..

Vår kjære litteraturhistorielærer er en intelligent mann med mye kunnskap om alt som har med litteratur å gjøre og idag snakket han ivrig om konflikten mellom Welhaven og Wergeland. Det begynte med litt basic info av typen..

Han var med i det partiet og han var med i det partiet og så sa han ene det til han andre og da sa faren til han andre dette og så var de uvenner og så ble søsteren hans forelsket i han andre, men han ble selvfølgelig forlovet med en annen osv osv

Men for å komme til poenget og før du mister motivasjonen, så informerte vår alles kjære litteraturlærer også oss om( hold dere fast) at Wergeland faktisk, innimellom brukte å kjøpe seg tid med en prostituert og ha sex med henne på en hest, mens han red gjennom Kristianias gater midt på lyse dagen. Fyren var vist i tillegg generelt, pr dags definisjon, gal.

Sjokkerende? Jeg kan jo godt forstå at det ikke gis beskrivelser av dette i litteraturhistorien på ungdomsskolen, men kanskje lærerne kunne tatt det opp som en "fun-fact" i seksualundervisningen?! Eller som en kommentar til prostitusjon før og nå, dersom det skulle komme opp som tema.. Hva synes du?

Av og til, så er jeg så tøff..

2009-01-28T04:22:00.000-08:00

Idag føler jeg meg litt som Lars Lillo Stenberg. Tøff. Det er en følelse som dukker opp i ny og ne og kan ha flere årsaker. Idag tror jeg den skyldes nok søvn i natt, som følger av at jeg klarte å takke nei til å bli med å drikke vin, etterfulgt av konsert igår kveld. Jeg innser at dette får meg til å høres kjedelig ut, men det resulterte jo også i denne fantastiske tøfffe følelsen idag og da er jeg fornøyd. Her er ting som denne gode følelsen har fått meg til å gjøre idag:

- HinkHoppet i stedet for å gå i gangen på skolen.

- Foreslå for foreleseren min at jeg skal utsette forprøven 2 uker fordi jeg angivelig kommer til å være trøtt den dagen jeg egentlig skulle hatt fremføringen.

*Det var sålangt idag og jeg regner med at det ikke stopper der.. Er spent på hva som kommer. Men før det skal jeg lese litt pensum. Ciao

Hei folkens

2009-01-27T07:06:00.000-08:00

Gjett hva?! Jeg har startet en blogg.

Det var idag jeg fant ut at jeg trengte en kanal for å nå ut til verden og fortelle om alt som ikke har blitt fortalt ennå, samt alt som har blitt fortalt, men som trenger en ny vinkling. Kanskje jeg lærer noe nytt og kanskje du også lærer noe nytt, men dette kan jeg selvfølgelig ikke garantere deg..